Speil

Zerkalo Sovjet 1974 Regi og manus Andrej Tarkovskij Foto Georgy Rerberg Musikk Eduard Artemyev Medv. Innokenti Smoktunovsky, Margarita Terekhova, Philip Yankovski, Ignat Daniltsev 106 min, 35 mm , farge, norsk tekst Utleie Action-film

Speil er en labyrint av gåtefulle bilder nærmere drøm enn virkelighet. Filmen bygger delvis på Andrej Tarkovskij sine egne barndomsminner. For å skape den riktige atmosfæren bygde han en kopi av sitt eget barndomshjem på tomten der det en gang hadde stått. Ikke nok med det , et år før filminnspillingen sådde han bygg på en eng utenfor huset. Slik hadde det nemlig også vært da han var barn. Tarkovskij sin trang til perfeksjonisme handler ikke først og fremst om å rekonstruere en ytre virkelighet. Han mente denne fremgangsmåten var nødvendig for å få et best mulig utgangspunkt for å utforske sin egen barndom. Og Speils poetiske og symbolladete bilder bærer i seg et nærmest dybdepsykologisk uttrykk. Men filmen går likevel utover Tarkovskijs private univers, Den gir også et bilde av 40- og 50-tallets Sovjet og noen av de menneskene som levde der Dette aspektet av filmen forsterkes ved bruk av gamle flmaviser.

I Speil får vi aldri se fortellerens ansikt. Vi hører kun hans stemme. Fra denne fortellerpossisjon gir vi oss ut på et streiftog i den synlige virkeligheten. På lydsporet hører vi også arkivopptak av Andrejs far, Arsenyl Tarkovskij , som leser sine egne dikt . Både diktene og fortellerens egen stemme er med på å gi bildenes drømmeaktige og nostalgiske karakter. De hyppige henvisningene til det ubevisste gir seg også utslag i filmens dramaturgi. Handlingen utspiller seg på flere tidsplan uten noen klar kronologisk rekkefølge. Et eksempel på filmens tvetydighet er at både fortellerens mor og hustru spilles av den samme skuespilleren. Filmens komplekse fortellermåte førte til at Tarkovskij ble anklaget for elitisme av representanter for Sovjet-systemet. Filmen fikk også begrenset distribusjon

Speil er en film som krever konsentrasjon fra tilskuerens side. Den er blitt sammenlignet med kubistisk malerkunst, hvis mål er å skape illusjonen om tre dimensjoner på et to-dimensjonalt lerrret. Andre har ment at filmen best kunne oppleves på samme måte som man studerer et speilbilde. Enten ved å gå mot speilet og hente frem små bruddstykker. eller ved å trekke seg tilbake og betrakte samspillet av elementene.

Andrej Tarkovskij skrev flere manus til Speil før han var fornøyd. Filmen ble også klippet om nærmere tyve ganger før den var ferdig. Arbeidet munnet ut i en overveldende film. Den åpner ikke bare opp dører til Tarkovskij sin barndom, men har også kraft i seg til å sende tilskueren på sin egen odysse tilbake i tid. Nærmere magi kommer du kanskje ikke i en kinosal.

Nettverksgruppa 25/2-95, www@nvg.ntnu.no