To Tyske Søstre
Die Bleierne Zeit Vest-Tyskland 1981 Regi og manus Margethe von Trotta Foto Franz Rath Musikk Nicolas Economou Med Jutte Lampe, Barbara Sukowa, Rudiger Vogler, Doris Schade 107 min 35 mm norsk tekst Utleie Actionfilm A/S
Gjennom hele 70-tallet var tysk presse sterkt preget av en terroristfrykt som grenset til det paranoide, en frykt som gjorde en saklig debatt og forsøk på å forklare fenomenet umulig.
Dette er på en måte forstålig, da den venstre-ekstreme Rote Armé Fraktion var svært aktiv og nådeløs, men likevel blåst opp over alle dimensjoner i et land hvor høyre-ekstrem terrorisme til de grader blir ufarliggjort i presse og domstoler.
Nettopp dette er Margareta von Trottas tema i To Tyske Søstre, Die Bleierne Zeit - en søken etter terrorismens røtter med bakgrunn i virkelige personer og hendelser.
Filmen er bygd på søstrene Christiane og Gudrun Ensslins liv, hvor Gudrun var kjent som sjefsideolog i RAF og Christiane journalist i et feministisk magasin.
Filmen tar utgangspunkt i søstrene Juliane og Marianne Klein som begge har et brennende ønske om å forandre verden, men som velger radikalt ulike måter å gjøre dette på.
Juliane blir journalist og Marianne velger den brutale løsningen som terrorist.
Filmens ambisiøse målsetting er å gi et lite bilde av hva som gjør at to søstre med like utgangspunkt, velger så radikalt forskjellige retninger.
Som de fleste av von Trottas filmer ligger spenningen på det indre planet, gjennom samtaler og diskusjoner legges de forskjellige synspunkter frem.
Vendepunktet kommer når Marianne dør i Stuttgart-Stammheim-fengselet, Juliane blir besatt av spørsmålet om hvorfor noen blir terrorister og hva som lå bak søsterens gåtefulle selvmord.
Ved å oppsøke elementer i søsterens livssituasjon og gjennom tilbakeblikk på hendelser i deres fortid forsøker hun å gjøre seg kjent med hvem søsteren egentlig var.
Dette blir for Marianne en reise som avslører et nettverk av årsaker hvor nazismen og den kollektive tyske skylden ligger som et spøkelse i bagrunnen, men også en reise som virker frigjørende og stimulerende på Marianne.
På grunn av von Trottas komplekse filmspråk og vakre bildebruk blir denne filmen mer enn et politisk kamp-rop, den blir et levende dokument på hvordan film kan være både poetisk-og politisk slagkraftig.
krj
Nettverksgruppa 18/1-95, www@nvg.ntnu.no