Mediterraneo
Jeg elsker soldater Italia 1991 Regi Gabriel Salvatores Foto Italo Pettricione Musikk Giancarlo Bigazzi, Marco Falagiana Med Diego Abantino, Vanna Barba, Glaudio Bigagli, Giuseppe Cederna 90 min 35 mm norske tekster Utleie Europafilm
Noen italienske soldater blir under 2.
verdenskrig satt i land på ei lita gresk øy.
Soldatene, som er en gjeng med sjarmerende og forvirrede gutter finner ingen å okkupere, så de slår seg til ro på øya etter at de tappert har forsvart seg mot både høns og esler.
Radioen, deres eneste kontakt med omverden går i stykker, og våre gutter befinner seg plutselig helt alene på en villt fremmed øy, der ingen av dem engang snakker språket.
Lederen, en tidligere lærer som bedre liker å male fresker er glad nok for det.
Så slipper han strevet med å lede soldatene.
Alle bestemmelser skjer herved etter hissig debatt og håndsopprekkelser.
Årene går, øyboerne har forlengst trukket tilbake - det vil si, alle unge menn er ført vekk av tyskerne for lenge siden, og igjen på øya er bare barn, kvinner og eldre menn.
Stor er gleden da det viser seg at øya også rommer ei hore - som er mer enn villig til å glede dem.
Soldatene har, etter at en tyrker har stjålet alle våpnene deres, bestemt seg for at de skal slå seg til ro på øya.
Det ser ut som om alle i Italia har glemt dem, helt til en flyger tilfeldigvis svipper innom, og kan fortelle at Mussolino har falt og at krigen er over.
Filmen er en lun skildring fra andre verdenskrig, og regissør Gabriel Salvatores har greid å overføre den italienske folkesjela til lerretet.
Filmen fikk i 1992 Oscar for beste utenlandske film.
vv
Nettverksgruppa 18/1-95, www@nvg.ntnu.no