Høres dette ut som hardkokt actionfilm? Vel, det er det ikke. Patrice Lecontes film er tvers igjennom komedie. En komedie hvor kvinnelivene henger løst. Det er ikke riktig sikkert hva som driver d'tre herrer inn i denne spesielle formen for kvinneforakt. På den ene siden er de tilsynelatende fed opp av kvinners list og lempen, ukvemsordene henger faktisk enda løsere enn livene, men på den andre siden ser de ikke ut til å kunne leve uten kvinner heller (den klassiske konflikten), så de sluker dem de kan på sin ferd. Slik sett er ikke deres misjon særlig konsistent; Paul elsker sin kone så mye at han heller vil ha henne drept enn at hun lever med en annen mann, men ved den minste anledning er han i stand til å påstå at "når han ser på henne (en eller annen ny og tilfeldig kvinne) ønsker han at hans kone var blitt overkjørt av en buss".
Patrice Leconte følger her opp sine filmer om menn med et litt problematisk forhold til kvinner. Slik utviklingen har vært, kan man lure på hva som vil skje i neste Leconte-film; i Monsieur Hire møtte vi en sky og tilbaketrukket herre som ikke klarte å ta kontakt med kvinner; i Frisørens ektemann møtte vi en som iallefall klarte å ta kontakt med kvinner så lenge de var frisører, og i Tango møter vi menn som helst dreper kvinnene, frisør eller ei.
Selv om det kanskje er å trekke det litt vel langt å si at filmen fremmer kvinneforakt, er det iallefall deilig å synke ned i kinosetet og la seg fylle av nettopp det. Vi menn trenger flere slike filmer (selv om det muligens er vi som får på pukkelen).
ahk