Rasende gassflammer slår opp mot en noeonhimmel og lyser opp enorme,
maya-inspirerte skyskrapere. Åpningen av Blade Runner hvor vi farer frem
over utkanten av et Los Angeles noen tiår inn i fremtiden er en av de mer
inponerende innledninger på en Science Fiction-film noensinne. Vi får et
blikk inn i vår egen verden hvor alle dystre spådommer om forfall og
kommersialisering er blitt innfridd. Storbyen er blitt et sosialt
segregert sted, hvor eliten lever i sine palasser høyt over gatenivå. Der
byens bunnfall klamrer seg til en eksistens, mer på tross av
fremskrittet, enn på grunn av det. Skillet mellom raser og språk er
ikke-eksisterende og helheten virker forvirrende og fremmed. Slik
ekstrapolerer man frem en framtid ut av eksisterende utviklingsmønstre,
genistreken og troverdigheten i dette skulle det være unødvendig å
fremheve.
Vi befinner oss i et samfunn hvor teknologien er kommet til det stadium at man er i stand til å produsere så perfekte kopier av mennesker at det er blitt en trussel, replikantene. Umulig å skille fra menneskene og spesial-tilpassede til sine oppgaver. Sterkere, bedre syn, bedre balanse, utvidet hukommelse, deres eneste feil er at de er skapte, ikke fødte. Et liv som mangler fortid, og sammen med bevisstheten om deres eksistens som et produkt gir dette nesten uungåelig en utvikling inn i psykoser og mental ubalanse. For å unngå denne utviklingen gir man kopiene et begrenset livsløp, fire år regnes som nok, og for å være helt sikre lar man ikke kopiene leve på jorden. Deres arbeidsplass er i det ytre rom, hvor deres egenskaper kan utnyttes til det fulle. Et problem er oppstått, seks replikanter rømmer til jorden i en desperat jakt på sin skaper og muligheten for å få livet forlenget. Deckard, en pensjonert politimann og dyktig replikantjeger, såkalt Blade Runner, blir hentet tilbake til tjeneste for å spore opp replikantene. En intens jakt starter, hvor brutaliteten hos menneskene viser seg å overgå hva replikantene er i stand til.
Byen som metafor og visuelt blikkfang har vært en tradisjon innen Science Fiction filmen siden Metropolis, som på sin side hentet impulser fra futuristisk arkitekter og kunstnere som så på storbyens vekst som et bilde på kulturens svanesang. Fremtidens byer blir dystre minnesmerker som vil stå som gravstøtter etter menneskehetens undergang. Metropolis og Blade Runners Los Angeles er de to udødelige fremtidsfilm-byer; er Gotham i Batman Returns en verdig tredje by?
Dette er "Director´s Cut" versjonen, funnet igjen i et lager hos Warner Bros. og feilaktig sendt til en kino i San Francisco i 1991, hvor den umiddelbart satte nye publikums-rekorder. Oppildnet av denne uventede suksessen re-lanserte man umiddelbart denne nye versjonen på verdensbasis. Både Harrison Ford (Deckard) og Ridley Scott var misfornøyd med fortellerstemmen i orginalen, og benyttet sjansen til å kutte denne. Ellers er noen få scener lagt til og noen andre tatt bort, uten å gjøre annet enn å intensifisere historien. Til slutt en liten utfordring: Den berømte feilen i filmen "Scott´s deliberate mistake" er at vi får vite at seks replikanter har rømt, en av disse ble drept på veien og Deckart skal finne fire. Hvor eller hvem er den siste replikanten? Velkommen til nok en Filmklubb-åpning på storsalen i NOVA!
krj