"I managed to get out without getting pregnant or beat up; that's something." Slik beskriver hovedpersonen Ruby en innesperret oppvekst i Tennesee. Vi møter henne i åpningsscenen, på flukt, med alt hun eier og har stablet inn i en bil. Hun "driver i land" i den nedslitte badebyen Panama City i Florida. Her klarer hun å skaffe seg arbeid i en souvenirbutikk, og omgitt av kitsch og små-nips prøver hun å nøste opp trådene i sitt eget liv og å finne en mening med tilværelsen. Som nykommer blir hun lagt merke til av flere, og etter et kort eventyr med den fantastisk uspiselige Ricky, blir hun involvert i et dypere forhold med Mike, en ung intellektuell som jobber i et gartneri. Hun slår seg etterhvert til ro med tilværelsen med Mike, men hun innser at livet begynner å ligne mer og mer på det hun rømte fra. Hun begynner å fundere på hvorfor hun flyktet, og hva det var hun søkte. Til tross for at Ruby verken er velutdannet eller utadvendt på noen måte, er hun slett ikke enkel. Hun sliter med konfliktfylte holdninger til sitt eget liv som bryter med en moralsk og streng oppdragelse.
Ruby in Paradise er ikke en handlingsmettet film, det er ikke den ytre historien som driver den fremover. Vi møter en ung kvinne på leting i sitt eget indre, og Nuñez formidler temaet med en overbevisende nærhet til stoffet. Han tar oss med inn i Rubys tankeverden via dagboka, som blir hennes sjelelige verksted. Sjelden har vel voice-over fungert så bra på film som i disse scenene.
Det er vanskelig å komme utenom Ashley Judds innsats som Ruby i denne filmen. Hun tolker rollen med en slik overbevisning at de andre skikkelsene i filmen nesten blekner i sammenligning. Hun gir en menneskelig troverdighet og tyngde til rollen som den usikre, men likevel ressurssterke unge kvinnen som møter sin nyvunne frihet med en blanding av nysgjerrig søken og besluttsomhet. Hun alene er grunn nok til å gå og se filmen. Gå ikke glipp av Ruby in Paradise!
ht