Trondheim Filmklubb

The Big Blue


The Big Blue Frankrike 1988 Regi Luc Besson Manus Luc Besson og Roger Garland Foto Carlo Varini Musikk Eric Serra Med Jean-Marc Barr, Rosanna Arquette, Jean Reno 119 min 35mm Utleie NFI

"Blått hav så langt du ser..."

Havet er som et indre rom; fullt av mystikk. Et stort og ukjent rike hvor mennesker blant annet kan drive eksistensiell fridykking. Luc Besson advarte i sin tid mot å forsøke å beskrive Det store blå. Til tross for denne advarselen er en smakebit på sin plass: Gutten Jacques vokser opp med havet som tumleplass; faren og onkelen hans livnærer seg som svampdykkere i Egeerhavet. I møtet med Enzo treffer han en sjelsfrende. Begge er dyktige dykkere og allerede i tidlige år oppstår det et slags rivaliseringsforhold. Kontakten brytes imidlertid på grunn av en tragisk ulykke.

Tyve år senere er Jacques blitt en av verdens beste fridykkere. Gjennom dykkertrening og yoga-øvelser har han utviklet en teknikk som ligner delfinens: Ved å samle blodet i de vitale organene reduserer han oksygenforbruket og unngår drukningsfornemmelser. Dette resulterer i en utrolig evne til å dykke til store dyp uten lufttilførsel.

Enzo har også gjort dykkingen til en livsstil. Gevinsten fra et vellykket bergingsoppdrag gjør han istand til å delta i verdensmesterskapet i fristil dypdykking på Sicilia. Her får han sjansen til å møte Jacques igjen.

Den amerikanske forsikringsagenten Johana vil også svært gjerne møte Jacques igjen. Hun falt nesegrus for han under et dykkeropphold i Andesfjellene. Jacques er imidlertid en nokså livsfjern person, som ikke skjønner hennes tilnærmelser. Det gjør derimot Enzo. Dermed er konkurransen igang ­ om Johana, og om mesterskapet.

Det store blå kjennetegnes av et utsøkt kameraarbeid, og Besson og sjefsfotograf Carlo Varini har prestert noe av det vakreste ­ og samtidig ødsligste ­ av undervannsfotografering gjennom tidene. Her finnes virtuose kameraøvelser, som i en marerittscene der Jacques befinner seg under havet, og som når et klipp ikke blir et klipp, men med største selvfølgelighet isteden blir en overtoning. Fremfor alt finnes det en våken og avvæpnende humor i en lang rekke detaljer.

Cannes-festivalen valgte Det store blå som åpningsfilm i 1988 og årsaken til dette var at Luc Besson truet med å trekke filmen tilbake. I ettertid kan det sies at det var smarte trekk fra begge hold, for maken til undervannsfotografering har ikke verden sett hverken før eller siden. Pustebesværet er nær forestående i det filmens hovedaktører forsvinner ned i mørket.

I Cannes trakk de høfligste anmelderne på skuldrene; de mindre høflige ropte at "Det store blå er no´ dritt." Før du i det hele tatt bestemmer deg for hva du vil si, synes jeg du skal ta deg en tur på Rosendal onsdag 22. januar.

coco


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no