Le MéprisPenelope venta i 20 år på Odyssevs mens han var i Trojakrigen, Camille (Brigitte Bardot) måtte vente i noen timer og det var nok til å ødelegge hennes ekteskap. Med utgangspunkt i en av den vestlige verdens mest berømte og analyserte eventyr laga Godard en film om filmen Odysseen. Regissøren av filmen Odysseen, har en teori om at Penelope var utro selv om det ikke står et ord om det i Odysseen. Med det har han ganske tidlig i filmen åpna for ubehagelige spekulasjoner om manusforfatteren, Paul (Michel Piccoli) og hans kone, Camille. Uten å begynne å tolke filmen Le Mépris videre, handler den om den trulause Godardkvinna si ferd mot undergangen og hennes økende avsky (mepris) mot mannen. Selv om Odysseen kan gi viktige indisier på hva som foregår mellom menneska i Le Mépris er den ikke en allegori av Homers berømte verk som først og fremst handler om Odyssevs reise tilbake til Ithaka.
Hovedpersonene i Le Mépris er menneska rundt filminnspillinga av Odysseen. Først og fremst manusforfatteren, Paul, som påstår at han har tatt på seg oppdraget for konas skyld. Hans hustru Camille bruker nemlig ganske mye penger på å kjede seg. Produsenten Jerry Prokosch fra Amerika er fullt beskjeftiget med å skjelle ut medarbeidere og å overtale Camille med på diverse upassende utflukter. Regissør Fritz Lang er kunstneren.
Forakta som filmen har fått navn etter har ofte blitt tolka til å være forakta mot den kommersielle filmindustrien. Forholda rundt filmen Odysseen har fleire likheter med omstendighetene omkring innspillinga av Le Mépris. Det som gjør parallellene mellom situasjonen rundt filmen Le Mépris og filmen Odysseen mest tydelige er framstillinga av hovedpersonene i Odysseen. Budsjettet var uvanlig høyt til Godard å være men det kosta en god del frihet. Paul innrømmer at han har tatt jobben for pengenes skyld, han ville helst ha funnet på noe for teater, men som jeg allerede har skrevet så ser han det nødvendig å bruke en del penger på Camille. Michel Piccoli skal ha sagt til en journalist at Godard ba han om å ha på seg sine egne klær (Godards) i filmen.
En klar grunn til at dette synet på Le Mépris er så vanlig er personligheten til produsenten av Odysseen. Sjeldent er et menneske blitt framstilt som meir usympatisk og kunstnerisk talentlaust enn amerikanske Jerry Prokosch. Han leser opp sitat som han syns er fine fra ei notisbok, han hiver filmbeholdere av blikk i hytt og pine fordi han ikke syns at Langs versjon av Odysseen er dramatisk nok og han er ute etter kollegaens kone. Mot den amerikanske mannens smakløshet blir Fritz Lang stående som beskytter av og representant for den virkelige, klassiske kunsten.
Det blir snakka fire språk og det finns en oversetter, Francesca, som i tillegg til å ha en funksjon som knutepunkt mellom alle disse menneska som er så uenige, muligens er Godards våpen mot dubbing. Hvis det var så at hun skulle forhindre dubbing, var hun nok ikke lada med bra nok ammunisjon. Da Le Mépris vart vist for første gang, i Italia, var det nemlig i dubba versjon. Men den er i hvert fall håpløs å få tak i på norsk.
De vise påstår at med
de problemstillingene som tas opp i filmen blir Le Mépris
“en av etterkrigstidas viktigste filmer”, kanskje
til og med den viktigste og det kan de forsåvidt ha rett
i.
rbp