Blood and roses

Dette er den første filmen som tok utgangspunkt i novellen "Carmilla" av Sheridan Le Fanu siden Vampyr av Dreyer 30 år tidligere, og i likhet med Dreyer laget Vadim sin helt særegne variant av historien. Han flytter hele historien til et italiensk baroni og lar den unge kvinnen Carmilla Von Karnstein bli besatt av ånden til en av sine forfedre. Mircalla Von Karnstein ble drept som vampyr for flere hundre år siden, men tar sakte over viljen og sinnet til Carmilla. Under hennes inflytelse forfører Carmilla sin aristokratiske fetters forlovede, samtidig som hun utvikler en smak for blod.

Roger Vadim er kansje mer kjent for Og Gud skapte kvinnen, som var med på å bryte ned sensuren i USA og Barbarella, det erotiske Sci-Fi såpe-dramaet som TFK flere ganger har vist. I begge disse tilfeller var/ble Roger Vadim gift med hovedrolleinnehaveren, henholdsvis Brigitte Bardot og Jane Fonda. Derfor er det vel ingen overaskelse at Carmilla ble spilt av hans daværende kone, Annette Vadim. Som begge disse filmene viser var Vadim opptatt av det sensuelle og antydede erotiske. Likevel var det rimelig kontroversiellt å velge en så åpenlyst lesbisk vri på filmen, i USA ble alle antydninger til lesbisk kjærlighet klippet bort. Dermed var filmen nærmest uforståelig og totalt ødelagt. Det er vanskelig å se hvorfor de gadd å distribuere den i USA overhodet.

Tempoet i filmen er som hos Dreyer bevisst satt ned, slik at de følelsesmessige og stemningsmessige sidene ved historien skal få tid til å utvikle seg. Særdeles vellykket er også en rekke mareritt-sekvenser i sort-hvitt, som gjør at hele filmen får en overtone av lett surrealisme. I motsetning til Vampire Lovers var Blood and Roses for tidlig ute til at man kunne gi seksualiteten eksplisitt uttrykk, noe kansje heller ikke Vadim var ute etter. Derimot har han laget noen elegante og suggestive bilder som sitter i lenge, særlig vil man få et annet forhold til å kysse i regnet.

krj