When We Were Kings

Filmen er i utgangspunktet en dokumentar om historiens mest berømte boksekamp, "The Rumble in the Jungle", som ble avholdt i Zaire i 1974. Men den handler i vel så stor grad om mennesket Muhammad Ali, som er filmens ubestridte hovedperson. When We Were Kings ble belønnet med Oscar-prisen for beste dokumentarfilm.

Ali ble før kampen sett på som gammel og ble bedømt å være sjanseløs mot den yngre og mye sterkere George Foreman. Foreman var på midten av 70-tallet ikke den godslige bestefarsfiguren som la opp for siste gang(?) i slutten av november -97. Promotoren Don King stod bak kampen, og han hadde lovet begge bokserne fem millioner dollar for å møte hverandre. Den eneste som var villig til å betale denne summen var den nylig styrtede diktatoren Mobutu som ville skape et mer positivt inntrykk av Zaire i utlandet. Sammen med bokserene dro andre representanter for det sorte USA som James Brown og B.B. King.

Gast har brukt både originalopptak fra kampen og nyere materiale til filmen. Grunnet juridiske og finansielle problemer har ikke originalopptakene blitt vist tidligere. Blant de nye opptakene er intervjuer med den amerikanske forfatteren og journalisten Norman Mailer og regissøren Spike Lee om kampen og Ali.

Muhammad Ali fremstår i filmen som en stolt og intelligent bokser som var sin rase bevisst. Han ble tidligere i sin karriere sendt i fengsel for å ha nektet militærtjeneste, som han sa :"I ain't got no quarrel with the Viet Cong". Boksere pleier før kamper å posere for å få et overtak på motstanderen, men det meste virker unektelig litt tamt når en har hørt Ali hevde "I'm so bad I make medicine sick".

When We Were Kings har blitt en vakker film om boksing og et stort menneske. Ali formelig gløder av intelligens, kampvilje og livslyst. Inntrykket han gir her forteller virkelig om hvilket tap det var at Ali pådro seg Parkinsons sykdom, antakelig som følge av boksingen. Men han hevder selv at han ikke ville gjort noe annerledes om han hadde muligheten.

lht