Vampyres, Daughters of Dracula

Vår andre film for kvelden er en klassiker innen lesbisk vampyrfilm. Som svært mange andre innen denne begrensede genren blir vekten lagt på det estetiske og visuelle, til fordel for plot og handling. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at regissør José Larraz i tillegg til å ha en heldig hånd med film, er en velrenomert maler. Den meget kompetente psykologiske thrilleren Symptoms bærer også preg av hans visuelle blikk og innsikt i den mørkere side av den menneskelige psyke.

Uvanlig nok for genren åpner filmen med at de to lesbiske elskerne Fran og Miriam blir skutt av en mystisk overfallsmann. Senere kommer de tilbake fra graven hver natt som sexvampyrer for å lokke forbipasserende til unevnelige handlinger. Et av disse ofrene viser seg så tiltrekkende at Fran lar ham få leve etter nattens eskapader. Mannen er svak etter blodtapet, men så betatt av sin herskerinne at han velger å ikke flykte. Natt etter natt blir han hos sin vampyrinne, og blir svakere og svakere av blodtapet. Både muligheten og viljen til å flykte er der, så hvorfor blir han i dette øde herskapshuset, hver natt nærmere sin egen død?

Den fortettede og klaustrofobiske seksualiteten er det som hindrer denne filmen fra å bli nok en i mengden. Larraz velger å fokusere på de psykologiske effektene av vampyrens gjerninger, både hos vampyren selv og hos offeret. På samme tid tar han temaet så langt ut som det overhodet er mulig å gjøre. Før ble det kalt pornografisk, nå ville vi si et erotisk psykodrama. Etter denne feberhete blandingen av sex og blod ble det i hvertfall vanskelig å ta denne undergenren videre, og det er vel bare Jean Rollin som har våget å ta den surrealistisk-visuelle lesbiske vampyrfilmen et steg videre.

krj