Dracula's Daughter

Av en eller annen grunn valgte filmselskapet Universal å ikke fortsette med vampyrfilm før i 1936. Selv om Dracula var filmen som reddet selskapet gjennom den store depresjonstida på begynnelsen av 30-tallet. Da de endelig var klare til å la vampyrene få utfolde seg på lerretet, hadde de valgt å kutte ut stjernen fra Dracula, Bela Lugosi. Et meget underlig valg, og noe som kan ha forandret mye av utviklingen til vampyrfilmen. I stedet lot man datteren til Grev Dracula komme til England for å kreve liket av sin far og filmen starter akkurat på det punkt Dracula slutter. Grevinne Marya Zaleska har et noe annet forhold til sin legning enn hva den gamle greven hadde. Etter flere hundre år med dreping er hun på jakt etter en kur mot vampyrisme, likevel må hun spise og London blir nok en gang plaget av en rekke mistenkelige dødsfall. Van Helsing sitter fengslet for drapet på Grev Dracula, for ingen tror på hans historier om det overnaturlige. En ung doktor med nye behandlingsmetoder for psykiske lidelser, blir Grevinnens håp om helbredelse. Hans sjalu sekretær aner at det er noe mistenkelig med denne sorthårede forførerinnen og blir selv hennes fange.

Selv om Bela lugosi ikke er med i filmen, er det blitt en særdeles velykket oppfølger. Overgangen fra den ene filmen til den neste er uanstrengt, og innføringen av nye karakterer gjør historien bare mer interessant. Viktig er det også at man har beholdt figuren Van Helsing fra originalen, både den fiksjonelle karakteren og den virkelige skuespilleren, Edward Van Sloan. Dette var også en av de teaterskuespillerne som var med på Broadway-versjonen av "Dracula", og som har en god utvikling av rollefiguren. Stemningsmessig står den heller ikke tilbake for originalen, mye på grunn av meget lekre kulisser, men også spill og regi er mer avdempet enn hva som var vanlig i denne type film på 30-tallet. Den markerer da også et skille i Universal sin filmpolitikk, etter denne filmen ble Laemmle-brødrene kjøpt ut av studioet og senere skrekkfilmer blir bare uinspirert terping på gamelt stoff.

En viktig ting å merke seg med denne filmen er den latente lesbiske undertone man finner i Grevinnens tilnærming til sine kvinnelige offer. Hennes forføring av disse leder tankene hen på den vending vampyrfilmen skulle ta mot slutten av 60-tallet.

krj