GenerallinjenEt fremtredende trekk ved Eisensteins tre første filmer Streik , Panserkrysseren Potemkin og Oktober er at de handler om store menneskegrupper eller masser heller enn om enkeltpersoner. Dette var også utgangspunktet for Generallinjen, som Eisenstein skrev manus til i 1926, men som ikke så dagens lys før i 1929, da under tittelen Gammelt og nytt. Filmen skulle belyse forholdet mellom by og land med utgangspunkt i den omfattende jordreformen i Sovjetunionen som tok sikte på å kollektivisere jordbruket. Ikke det mest spennende utgangspunktet for en film, og en av grunnene til at Eisenstein valgte å skrive om manuset og la et par enkeltpersoner tre frem i forgrunnen. Og ikke nok med det: Eisenstein flettet også en kjærlighetshistorie inn i handlingen.
Stalin likte ikke de endringene Eisentein hadde foretatt. Han syntes kjærlighetshistorien var borgerlig, og savnet et sterke fokus på politiske spørsmål knyttet til kollektiviseringsprosessen. Eisenstein svarte med å legge på en epilog som fokuserte på den politiske siden av saken, men som ikke endret selve filmen. Han skiftet også tittel fra Generallinjen til Gammelt og nytt for å tone ned de umiddelbare assosiasjonene til kommunistpartiet.
Filmen ble med andre ord noe mer
enn et rent stykke filmatisk propaganda. I Generallinjen
opererer Eisenstein med en lykkelig nærmest naiv versjon
av livet på landsbygda og i det sosialistiske produksjonsfelleskapet.
For første gang bryter regissøren med den intellektuelle
montasjen og beveger seg mot en mer intuitiv stil. I en storslagen
scene trekker f.eks. Eisenstein sammenligninger mellom jordens
fruktbarhet, produktiviteten i kollektivet og en ung gravid kvinne,
uten at det blir banalt og med en velutviklet sans for det visuelle.
red