Det sjuende kontinentet

Det sjuende kontinentet er Michael Hanekes spillefilmdebut, og den første filmen i hans trilogi om fremmedgjøring i et følelseskaldt samfunn. Filmen er en fiksjon, men også delvis basert på detaljer fra hendelser som har vært omtalt i avisene. De fleste vil, ut fra egne erfaringer, også kjenne igjen monotonien som skildres i filmens to første deler.

Det sjuende kontinentet følger en familie gjennom tre år. Konsentrert og uspektakulært beveger historien seg fra det monotone i første del, via en generell tretthet i den andre, til en uventet entusiastisk avslutning i tredje og siste del.

Filmen åpner med en serie nærbilder: en bil med registreringsskilt fra Linz, en klokkeradio som skrur seg på hver morgen klokken 06.00. Etter hvert begynner bildet av en gjennomsnittsfamilie å tre fram: Pappa, mamma, barn, en velstelt enebolig. Scener fra et hverdagsliv, en enkel historie ruller forbi. Georg arbeider med overvåkning i en større bedrift, hustruen Anna er optiker og

arbeider i et solid familieforetak. Men skinnet bedrar når det gjelder normalitetens trygghet.

Georg og Anna har allerede lukket øynene for den voksende isolasjonen og meningsløsheten i sine liv. De få replikkene dem imellom er rutinemessig utveksling av banaliteter. De har ikke lenger et språk, en kjærlighet, en grunn. Når datteren Eva en dag later som hun har mistet synet, braker hittil innestengte følelser løs. Noe ligger under den blanke fasaden; en lengsel etter det sjuende kontinentet.

En stor reklameplakat lover paradiset på jorden. "Velkommen til Australia" forkynner teksten, og bildet viser blått hav og endeløse strender. Familien forbereder seg på å reise. Eurasia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australia og Antarktis: Seks kontinenter. Australia er ikke det sjuende kontinentet.

Det sjuende kontinentet er distansert, kjølig, vakker og meget urovekkende. Scenene er lakonisk bundet sammen, og filmen nesten uten kamerabevegelser. Haneke bruker kontrasten mellom nærbilder og totalbilder til å vise at menneskene bare er små deler i et stort apparat. Det sjuende kontinentet viser det umulige ved meneskelig kommunikasjon. Likevel er filmen en utfordring, en provokasjon til desperat å kjempe mot glassaktig likegyldighet, resignasjon og en upersonlig tilværelse.

Cinemateket USF