Pasolini

Pier Paolo Pasolini ble myrdet en mørk novembernatt for over tyve år siden, og den italienske kunstverden var aldri den samme etter. Pasolini - en italiensk forbrytelse handler direkte om dette drapet og den skandaløse rettsaken som fulgte etterpå.

Regissøren har uttalt at filmen ikke så mye er et forsøk på å fortelle sannheten om mordet på Pasolini, som et forsøk på å vise hvorfor sannheten ikke ble fortalt. Likevel har filmen et klart preg av en kriminalfortelling, hvor vi får innblikk i Italias mildt sagt kaotiske politivesen. Samtidig presenteres vi for konspirasjonsteorier og rekonstruksjoner som ikke står tilbake for de vi har sett i forbindelse med Kennedydrapet.

Marco Tullio Giordana har fortalt om det nærværet som Pasolini hadde i det intellektuelle miljøet i Italia. Ikke bare var han endel av pensum og litteraturen, samtidig var han en av de få som skapte debatt ellers i media, og ikke bare gjennom filmene sine. Han var en samtidig person, sier regissøren, man kunne gå og både se og høre Pasolini. Samtidig var han en person som man ikke kunne holde seg nøytral til. Filmen er et forsøk på å beskrive de vanligste følelsene som var knyttet til Pasolini blant samtidas studenter, nemlig entusiasme og irritasjon. Og gjerne en sammenblanding av disse. Filmen er også en hyllest til Pasolini og alt det han sto for blant unge intellektuelle i samtida.

Det er ikke lett å skulle skrive en kort presentasjon over Pasolini, han lar seg ikke plassere i en bås. Han var marxist, men ble kritisert av marxistpartiet. Han var troende, men forhatt av kirken. Samtidig klarte han å forene disse overbevisningene i mesterverket Matteusevangeliet, som først i idag har fått den anerkjennelsen den fortjener. Det man virkelig kan si var at han var en skikkelse som provoserte de fleste. Han var opptatt av samfunnets skyggesider helt fra starten av filmkarrieren, og var en knallhard samfunnskritiker. Desverre har man sett at stadig flere av Pasolinis spådommer om Italias forfall har slått til. Pasolini var heller ikke en enkel skikkelse å forholde seg til for det intellektuelle borgerskapet. Hans hang til kjøre rundt i Romas gater hver kveld etter jakt på unge gutteprostituerte var vanskelig å svelge for endel. Og denne vanen skulle til slutt vise seg å være dødelig. Men, hvis man trodde at skulle klare å kneble Pasolinis tanker og ideer ved å ta livet av ham, så tok man heldigvis skammelig feil!

th