I'm So-So

Wierbicki on Kieslowski

13. mars 1996 døde regissøren Krzysztof Kieslowski av et hjerteattakk på et hospital i Warsawa. En samlet filmverden var i sorg, spesielt med tanke på at Kieslowski like før sin død vurderte å gjenoppta sin rolle som filmskaper etter en lang periode med hvile. Om lag et år etter å ha fullført sin siste fil Rød (1994), gikk den ellers så pressesky Kieslowski med på å delta i en dokumentarfilm. Mannen som spurte var Krzysztof Wierzbicki, Kieslowskis mangeårige assistent. Utstyrt med et videokamera fikk han besøke Kieslowski i sitt eget hjem og lage et timelangt intervju om Kieslowskis liv og karriere.

I'm So-So lykkes på alle måter å komme sitt intervjuobjekt "inn på kroppen". Som Kieslowski selv sier i filmen, er det fordi han kjenner Wierzbicki så godt at han tillater seg å snakke om personlige og viktige ting. Og temaene er mange. Kieslowski tar seg tid til å forklare sine filosofier bak det å lage film. Han forteller om sine tidlige erfaringer med dokumantarfilm, men rekker også å omhandle et stort knippe av sine spillefilmproduksjoner. Wierzbicki lar Kieslowski snakke fritt. Det oppstår underveis en form for refleksivt forhold mellom intervjuer og intervjuobjekt, som gir filmen et utilslørt og menneskelig preg.

Tittelen I'm So-So stammer fra Kieslowskis moral om at man aldri av høflighetshensyn skal lyve om hvordan man føler seg. Hver gang noen spør Kieslowski hvordan livet er for tiden, svarer han ikke "fint" eller "flott", men "I'm So-So". Ellers er det såvisst ingenting "so-so" med Wierzbickis film. Det som opprinnelig var ment å være et upretensiøst og avslappet intervju, har etter Kieslowskis plutselige bortgang fått status som en varm og oppsiktsvekkende hyllest til en av Europas store samtidsregissører. Filmen ble produsert for dansk TV, men har i ettertid gått sin seiersgang på fjernsyn og på festivaler rundt om i Europa.

el