Chinatown

Denne detektivhistorien med bakgrunn i 30-tallets politiske korrupsjon, har fått det høyst fortjente klassikerstempelet på grunn av flere framtredende profilers innsats. Først og fremst er Chinatown en av de få filmene der manusforfatteren har fått nesten like stor oppmerksomhet som regissøren. Robert Townes Oscar-vinnende manus er siden blitt brukt som typeeksempel på eminent dramaturgi med sine originale vendinger og overraskende avsløringer. Roman Polanski gjenskaper 30-tallets LA på en overbevisende måte og får på tross av flere kontroverser med Towne fram det beste i denne intrikate historien. Hvems fortjeneste dette er, er alltid vanskelig å bedømme, men helt sikkert er det at Jack Nicholson her gjør en av sine beste roller noensinne som privatdetektiven J.J. Gittes.

Jack Nicholson er den tidligere LA-politimannen Gittes som nå livnærer seg ved å grave i andre menneskers skittentøysvask, han spionerer og tar bilder av menn og kvinner hvis partner mistenker dem for å bedrive utroskap. Gittes er en arrogant "bedroom dick" og ingen liker at han snuser omkring. Han er som en Colombo, som alltid går andre folk på nervene, bare enda et par hakk mer pågående og nærgående. En dag dukker en korrupsjonssak opp hvis tråder går i andre retninger enn billige én natts motellsoverom. Da han uønsket befinner seg på åstedet for mordet på lederen for LAs vannverk, får han nesen sin kuttet opp med kniv, noe som slett ikke gjør han mindre plagsom - sin store hvite nesebandasje til tross. Mens han innleder et forhold til sin klient, den iskalde enken etter vannverkslederen (Faye Dunaway), begynner han å fatte mistanke om at det er hennes meget innflytelsesrike og skrupelløse far (John Huston) som står bak hele affæren.

Etter hvert som han med fare for sitt eget liv finner ut stadig mer om denne mystiske saken, som både for Gittes og oss publikummere blir mer og mer komplisert for hvert minutt som går, viser det seg at det er drittsekken Gittes som faktisk er den mest moralske personen i hele denne verdenen av korrupte politikere og politifolk. Chinatown låner mange av den klassiske film noirens trekk, men framstår som mye rikere både i plot, miljøtegning og karakterer. Jack Nicholsons Gittes er fascinerende fordi han er troverdig både som arrogant drittsekk og oppriktig bekymret medborger. I filmens berømte avslutning befinner vi oss i Chinatown, der den naive Gittes finner ut hvor maktesløs han er konfrontert med den organiserte korrupsjonen. Ingen av Gittes tidligere kollegaer Spade eller Marlowe kunne antageligvis gjort sakene bedre enn ham, men de ville allerede vært i besittelse av den innsikten han får i løpet av filmens siste del.

red