Trondheim Filmklubb

En midtvinternatts drøm


In the Bleak Midwinter Storbritannia 1995 Regi og manus Kenneth Branagh Foto Roger Lanser Musikk Jimmy Yuill Med Richard Briers, Hetta Charnley, Joan Collins, Nicholas Farrell, Mark Hadfield 98 min 35mm norsk tekst Utleie SF-Norge

En ulykke kommer sjelden alene, heller ikke for den hardt kjempende skuespilleren Joe Harper; han blir dumpet av kjæresten og får nei fra Hollywood. Hendelsene gjør at han bestemmer seg for å sette igang med sitt drømmeprosjekt, en oppsetning av "Hamlet". For lånte penger får han skranglet sammen til en lite lovende audition, som ender i et eksentrisk ensemble. Her finner vi noen som har den beste tiden bak seg, noen som aldri har hatt den beste tiden og noen som nok må vinke farvel til muligheten å i det hele tatt få den beste tiden. Sammen skal disse tilbringe adventstiden i den lille landsbyen Hope, i steinkirken hvor stykket skal oppføres. Prøvene går ikke spesielt bra, og to uker før premieren er skuespillerne i tottene på hverandre, i tillegg til at finansene skranter. Utsiktene til en vellykket forestilling synes heller dårlig.

I følge Branagh er En midtvinternatts drøm bygd over samme lest som Judy Garlands og Mickey Rooneys musikkomedier fra 30-tallet. I disse filmene trues de unges oppsetninger av mistroiske voksne, som ikke overbevises før de ser det ferdige resultatet. Ensemblet i En midtvinternatts drøm blir en familiesubstitutt, hvor noen innehar rollen som foreldregenerasjon, mens andre ensomme sjeler finner hverandre. Det lurer imidlertid så mange mislykkede forhold i krokene, at selve teatret synes som en ungdommelig overtalelsesinstans. Giftige rivaliseringer ulmer i starten, men slukkes ganske fort. Ensemblet begynner snart å dra i samme retning, noe som kjennetegner Branaghs filmer ñ konflikter er ikke helt hans greie. Han legger vekt på menneskeskildringene, og ved å bruke "Hamlet" formes og reflekteres skuespillernes privatliv, noe som ofte fører til uventede sammenstillinger.

Branagh valgte å filme En midtvinternatts drøm i svart/hvitt fordi dette ville gi den en ikke for realistisk form, og fordi det reflekterer karakterenes kontrastfylte higen etter det overstadig vakre. Dessuten hadde han bare kjempelyst til å jobbe med svart/hvitt, en intuitiv avgjørelse om å gjøre noe annerledes.

coco


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no