Idioten
Den uutgrunnelige Nastasja Filipovna
Det finnes en rekke filmatiseringer av Dostojevskijs verk, spesielt av "Forbrytelse og straff" og "Brødrene Karamasov". "Idioten" har blitt filmatisert minst tre ganger: av franskmannen Georges Lampin i 1946, av japaneren Akira Kurosawa i 1951 og av russeren Ivan Pyrjev i 1957. Pyrjevs Idioten følger romanens handling meget nøye, men noen små endringer er naturlig nok gjort. Karakterenes motiv og hensikter er mer rendyrkede, og de mer subtile konfliktlinjene er tonet ned. Filmens fyrst Musjkin, spilt av Yurij Yakolev, har ingen av de sykelige trekkene som er sentrale ved romankarakteren. Han fremstår som et genuint godt menneske, fylt av medlidenhet og med et brennende ønske om å hjelpe andre. Som filmens originaltittel antyder, er det også foretatt en forskyvning i forhold til romanen ved at mer fokus hviler på Nastasja Filipovna. I Julia Borisovas skikkelse er hun stolt, utagerende og aktiv, og hennes skjønnhet har lite av det lettere værbitte preget som romanens Musjkin ser i hennes ansikt.
Fyrst Musjkin er på vei tilbake til St. Petersburg etter et lengre sykehusopphold i Sveits. På toget møter han kjøpmannen Ragozjin, som skal til samme by for å innkassere en millionarv etter sin avdøde far. Gjennom Ragozjin får fyrsten for første gang kjennskap til Nastasja Filipovna. Hun er en kjent kvinne i St. Petersburg, og bor hos sin formynder, den rike Totskij. Musjkin fatter interesse for denne overmåte vakre kvinnen, og det skal vise seg at det ikke går lang tid før han får møte henne. Den unge Ganja, sekretær for general Jepantin, er blitt pekt ut som Nastasjas utkårede, et faktum verken han eller hun går i fistel over. Etter hvert dukker også Ragozjin opp med 100 000 rubler innpakket i avispapir. Han prøver å kjøpe Nastasja med pengene, men uten hell. Nastasja lar seg verken kjøpe eller sno rundt fingeren, og situasjonen tilspisser seg ytterligere når de forskjellige beilerne får sitt pass påskrevet.
Filmspråklig er Idioten
overveiende naturalistisk og tidvis nesten teatralsk med sine
lange dialogscener som utspiller seg i noen få interiører.
Mye av filmens fine dynamikk skriver seg fra skuespillet, fargene
og lyssettingen - spesielt er bruken av levende lys utnyttet med
stor psykologisk virkning.
el