Kids Return

Spørsmålet er ikke hvordan dø - men hvordan leve videre.

Temaet for Kids Return er ungdom. Protagonistene, Shinji og Masaru, er bekymringsfrie elever ved en annenrangs videregående skole. De fordriver dagene med å surre rundt, og gjør ikke noe som helst spesielt fornuftig. De mobber lærerne, forstyrrer de mer flittige elevene med sykkelkunster i skolegården og investerer lange timer i favorittkafeen. I en nuddelrestaurant får de sitt første møte med den lokale yakuzaen. Masaru får juling, ydmyket oppsøker han en bokseklubb og begynner å trene. Uunngåelig blir Shinji dratt med. Det viser seg snart at Shinji har mer talent enn Masaru, han begynner å trene hardt og vinner etter hvert kamper. Masaru gir raskt opp sin karriere som bokser. Da de møtes neste gang, har Masaru sluttet seg til yakuzaen og blitt en ambisiøs bølle. Shinji har kommet under innflytelse av en eldre bokser som aldri nådde sine mål. Han lærer ulovlige slag og introduseres for illegale vektreduserende medikamenter. Den engang så lovende unge bokseren blir snart en håpløs taper. Samtidig stiger Masaru i gradene i yakuzaen.

Selv om de to hovedpersonenes liv tar forskjellige retninger, opplever de begge brutte drømmer og livets harde realiteter. Kids Return er en satire over det japanske samfunnet; et samfunn som i altfor lang tid har villet unngå &ari ng; konfrontere baksiden av den høye økonomiske veksten og den politiske stabiliteten; et samfunn som belønner konformiteten og avviser opprøret. Samtidig er filmen en ironisk refleksjon over hva som hevdes å være de beste årene av våre liv. Kitanos sympati ligger alltid hos samfunnets mer marginale eksistenser: tapere, skrullinger eller andre mistilpassede. Han tar også i denne filmen utgangspunkt i disse for å konstruere et drama med klassisk e episoder og karakterer, samt for å skildre og tilby sin tolkning av samtidens Japan - et Japan preget av verdimessig forfall. Samtidig konfronterer han tilskuerne med det grunnleggende spørsmålet om hva som er ekte frihet. "Er vi ferdige?" spør Masaru da han etter flere år igjen møter Shinji, et spørsmål Kitano også stilte seg selv etter å ha blitt utsatt for en alvorlig motorsykkelulykke i 1994. Har virkelig Masaru og Shinji noen mulighet for å begynne på nytt? Er tenårene en tid av ubegrensede muligheter, som uansett handlinger får få eller ingen konsekvenser? Kitano gir ingen svar på om Shinji og Masaru noensinne vil oppnå noe, men på sitt eget spørsmål ble konklusjonen at han knapt hadde begynt.

Selv om Kitanos filmer kan synes forskjellige, har de alle både tematiske og formale fellestrekk. Filmene hans utfordrer det konformistiske Japan og dets tabuer, de har et umiskjennelig melankolsk preg og de er økonomisk fortalt. Kids Return, som tilsynelatende er en sosialrealistisk film, kombinerer trekk både fra Kitanos lyriske film A Scene at the Sea (1991) og mer utpregete gangsterfilmer som Sonatine (1993).

Bergen filmklubb