For harde livet

I løpet av 1980-årene ble det kun laget 3 kinodokumentarer i Norge. Av disse er Sigve Endresens film i en særklasse. Filmen fikk Amanda som beste film og beste dokumentarfilm i 1989, mens Hans Otto Nicolayssen fikk Amanda for beste klipp. På denne måten ble en av våre sterkeste og mest intense dokumentarfilmer fortjent hedret, og For harde livet viste at også dokumentarfilmen er best på kino.

For harde livet er en film om rus-helvetet, som kommer så nært innpå personene at de blir levende individer og ikke tall eller tilfeller. Gjennom 16 måneder fulgte Endresen og hans filmteam en håndfull ungdommer i deres kamp mot rusmisbruket. Vi følger de narkomane fra gatene i Oslo sentrum til behandlingsopplegg i naturen, fra fengsel til frihet.

For harde livet er et syrebad av en film. Usminket, direkte, levende og intens. En rekke fordommer omkring rusmisbruk blir angrepet, samtidig som filmskaperne og de som skildres stiller spørsmålstegn ved vedtatte holdninger innen behandling og omsorg. Alt i alt et gripende eksempel på hvordan filmmediet og virkelighetsbildene fremdeles har kraft til å sprenge vedtatte fordommer i stumper og stykker. Dette er dokumentarfilm på sitt beste; gripende og urovekkende, både et speil som fanger inn virkeligheten, og en hammer som maner oss til ettertanke og handling.

Gunnar Iversen