Dead Man

Begrepet "den 4. verden" brukes vel helst om urbefolkningene og kanskje mindre om deres livsverden, de omgivelsene, de levde i. Men de senere års våknende interesse for måten naturfolkene levde "i pakt med naturen" på, gjør det nok naturlig å utvide uttrykket til å omfatte mer enn bare folkene. Livsverdenen-begrepet omfatter ikke bare den fysiske naturen urbefolkningen levde i og kulturen de skapte, men også det mytiske ved naturen, en både naturlig og overnaturlig verden som de mente seg (ydmyke) beboere av. Enkelte filmer har utforsket denne for oss fremmede verdenen, og viser at man ikke kan skille folkene fra det de trodde på og levde etter, uten å miste en dimensjon ved fortellingen om den 4. verdens folk. Dead Man skildrer en reise inn i de nord-amerikanske indianernes mytiske natur. En verden som var i ferd med å forsvinne i og med utbyggingen av jernbanen og industrialiseringen av Vesten, og som nå kanskje bare lever videre i fortellinger og sagn.

Etter en fremmedgjørende togtur, ankommer den unge mannen William Blake, med sine gode manérer fra Cleveland i øst, byen med det betegnende navnet Town of Machine. Han har brukt opp alle pengene sine, i håp om å få seg jobb som kasserer innenfor småbyens metallindustri. Dessverre viser det seg at jobben allerede er besatt. Frustrasjonen får han til å kreve et møte med sjefen, for å høre om muligheten for en returbillett. Dette faller ikke heldig ut; han blir jaget på dør. Herfra er ikke veien særlig lang til et mer risikabelt yrkesliv, som drapsmann på flukt, med tre meget aggressive dusørjegere i hælene. Blake får et ufrivillig fellesskap med den velartikulerte og beleste indianeren Nobody, som tror William Blake er gjenferdet til den avdøde dikteren ved samme navn. Sammen drar disse bort fra sivilisasjonen i byen Machine, via indianernes primitive stammesamfunn og videre over til det hinsidige.

Det er mulig å spore en type svært så diskret sivilisajonskritikk i Jarmuschs mystiske og åndelige meditasjoner i Dead Man. Og han lykkes i å gjøre det originalt, uten å fortape seg i indianermystikken som i revisjonistiske western-filmer, eller forherligelsen av det opprinnelige og uberørte, slik det har vært gjort i brorparten av nyere nostalgiske westerns. Hovedpersonen Blake føler seg direkte malplassert i dette western-universet, noe som understrekes av at han er ikke-røyker – en gag som ustanselig utnyttes i ulike situasjoner gjennom hele filmen. Hver eneste gang Blake befinner seg i selskap med andre mennesker, viser det seg at han står i veien. Henvist som han er til de øde, ørkenaktige sletter, vandrer han i fotsporene til alle åndene som forsvant under temmingen av det amerikanske "wilderness", på samme måte som i John Fords The Searchers. Men her er landskapet fullstendig nedbrent, sønderfalt og forlatt, og hovedpersonenes retningsløse ferd blir en desillusjonens reise.

Filmen er fotografert i svart/hvitt av Wenders´ mesterfotograf Robby Müller, som også hadde ansvar for de håndholdte cinemascope-bildene i von Triers Breaking the Waves. Dead Man stakk av med prisen for beste ikke-europeiske film på Felix-utdelingen 1996

coco/red