Cinemateket

Fahrenheit 451


Fahrenheit 451 Storbritannia 1966 Regi Francois Truffaut Med Oskar Werner, Julie Christie, Cyril Cusack, Anton Diffring 112 min 35 mm n.t. Utlån NFI

Fahrenheit 451 er Francois Truffauts filmatisering av Ray Bradburys SF- roman av samme navn. I filmen har Truffaut imidlertid fjernet all fremtidsstaffasje. Ingenting i filmen leder tankene hen til klassisk science-fiction. Høyhusene og blokkene ligger i London-forstaden Roehamton, jernbanen er bygget i Chateu-neuf sur laoire, TV veggenes funksjon kan daglig sees i hjemme i stuen. Resten er bare flammekastere, en rød brannbil, en postkasse, blå blinklys, fjernsynsantenner og TV-program som bare er en ekstrem utgave av norsk lørdagsunderholdning.

En uhyggelig apatisk stemning, en sykelig oppkonstruert harmoni preger dette framtidssamfunnet. Alt som kan uroe mennesket er renset bort. TV-stemmene messer ufortrødent plattheter og øreproppene sender ut smektende, bedøvende musak. Samspill og kommunikasjon menneskene i mellom finnes ikke. Den passive innadvendtheten uttrykker seg i narsissisme, fraværende kjærtegner kroppene seg selv. En ung kvinne kysser sitt speilbilde i togruten. En ung mann omfavner seg selv i parken. Bøker er forbudt fordi de får barna til å stille spørsmål. Forbudt fordi de forteller om en annen måte å tenke på, en annen måte å leve på. "Bøker kan ikke fortelle oss noe, Alle bøkene er romaner som forteller om personer som aldri har eksistert. De som leser dem blir utilfredse med sitt eget liv og får lyst til å leve på en måte som de likevel aldri kan realisere".

Truffaut innleder filmer med en rekke biler av fjernsynsantenner mens TV-speakeren leser opp filmens fortekster. Det skrevne ord er forbudt. Straks etter blir vi tatt med til brannstasjonen hvor brannmennene gjør seg klare til det som er filmens egentlige tema: Bokbrenning. Her møter vi filmens hovedperson brannmannen Montag. Han er en lovlydig samfunnsborger som utfører sine plikter uten skrupler. En dag treffer han en ung kvinne, Clarisse, som langsomt får ham til å stille spørsmål med sitt liv. Nølende begynner han å smuglese i bøkene han har som oppgave å brenne. Tilslutt blir han selv jaget vilt og må rømme fra sivilisasjonen. Langt ute i ødemarken møter han "the book people". Her lever menneskene som de romanene de har lært utenat i et forsøk på å bevare litteraturen til en tid da de kanskje kan trykkes igjen.

Fahrenheit 451 portretterer et bokløst (les kunstløst samfunn). Et samfunn utregnet av matematikere som Dr. Strangelove og som setter seg å fore å beregne en langsiktig politisk utvikling basert på en konsekvent korrumpering av det menneskelige følelsesliv. Filmen er et kraftig angrep på alle former for sensur, men også på samfunn som undergraver og forflater menneskelig ånd.

red.


Trondheim Filmklubb [01.01.99] rune@nvg.org