Gå og se

Gå og se er en krass og realistisk skildring av krigen mellom Sovjet og Tyskland. I filmens innledning befinner vi oss i landsbyen Prekhodi i Hvite-Russland. I redselsscener iscenesetter SS nedbrenningen av landsbyen som et stykke markedsunderholdning med groteske detaljer. Den overordnedes lille ape bringes i sikkerhet under en hjelm mens barna skriker inne i det brennende forsamlingshuset. Elskerinnen til kommandanten sitter i bilen og spiser kreps mens en russisk kvinne blir voldtatt like ved. Soldatene er besatt av mordlyst. Dette er dødens sirkus.

Gå og se er hard kost for vanlige kinogjengere. Regissøren Elem Klimov sier selv at virkeligheten var enda verre. Filmen bygger på selvbiografisk materiale fra forfatteren Adomovic i boken "Jeg er fra en brennende landsby".Også regissøren husker fra sin egen barndom skrekkscener som brennende byer, sult og lik i gatene.

Hovedtemaet i Gå og se er barn virkelighet i krigen. Den 13 år gamle Flori ønsker å delta i de voksnes verden. På slagmarken graver han frem et gevær som gjør det mulig for ham å tilslutte seg partisanene. Vi følger den unge guttens vei gjennom krigens redsler og følger hans egen splintrede psykiske utvikling. Midt i alle redslene er Gå og se også en tankevekkende og poetisk film om menneskets evne til å overleve og til å starte på nytt.. Filmen var opprinnelig ferdig på slutten av 70-tallet, men fikk først premiere i 1985. Årsaken ligger i deler av filmens innhold, blant annet får vi se russiske overløpere og forrædere. Tross den heroiske motstandskampen viser filmen at det fantes en fascistisk kime i befolkningen som vokste seg sterkere etterhvert som krigen utviklet seg.

red