Historier om kjærlighet og hysteri

Flere av de unge, fremadstormende meksikanske regissørene på 90-tallet har tidligere jobbet som assistenter for sine eldre kolleger innen film og TV. Dette gjelder også Alfonso Cuarón. Etter at han fullførte den nasjonale filmskolen CUEC, jobbet han som assistent både på nasjonale og utenlandske produksjoner. Foruten dette lagde han også noen få episoder i skrekkserien Hora macara, som ble vist på meksikansk TV.

Historier om kjærlighet og hysteri (1991) var Cuaróns spillefilmdebut. Historien er en sprek farse som tilbyr en moderne vri på det klassiske Cassanova-motivet. Skjørtejegeren Thomas (Giménez Cacho) kjører et dristig løp med flere elskerinner på én gang, blant dem hans kvinnelige sjef og sykepleiersken Sylvia. Han blir imidlertid avslørt og ledet inn i en felle av Sylvia, som forfalsker hans HIV-test. Dette fører til at han feilaktig tror han har testet positivt. Thomas ønsker å ta livet av seg først som sist (ved å legge hodet inn i en mikrobølgeovn), men faller i stedet for flyvertinnen Clarisa (Claudia Ramirez). Hun ville også begå selvmord siden hennes elsker har vært utro med en flyvertinne fra Continental Airlines. Men forviklingene er ikke over med dette…

Cuarón har ført opp Ernst Lubtisch og Blake Edwards som inspirasjonskilder for Historier om kjærlighet og hysteri. Man kan også skimte en viss innflytelse fra f.eks. Martin Scorseses flakkende kamerabruk, samt Pedro Almodóvars uærbødige humor. Filmen skapte da også en del kontroverser da den kom ut. Mange mente den tok for lett på et alvorlig problem som AIDS. Men ifølge Cuarón selv er filmen slett ikke umoralsk, den oppfordrer snarere til å opptre ansvarlig, til å praktisere trygg sex. Uansett, moralen er kanskje å ta løyene for det de er, og ikke se på filmen som et innlegg i samfunnsdebatten. Det hviler i alle tilfeller en friskhet over denne filmen, en vitalitet som blant annet beror på Cuaróns rytmiske sans og hans fantasifulle mise en scène.

lm