Ivans barndom

Filmer med 2. verdenskrig som bakgrunn var ikke sjelden vare i det gamle Sovjetunionen. Filmkritikeren Mark le Fanu, som har skrevet bok om Andrej Tarkovskij, mener dette skyldes at krigen igjen fikk spleiset det russiske folket sammen etter flere revolusjoner, interne stridigheter og generell nød de siste femti årene. Det russiske folket fikk en ytre fiende, det fikk tilbake sin sjel. Med dette som utgangspunkt er det iallfall ikke vanskelig å skjønne hvorfor den propaganda-bevisste statsfilmen i Sovjet gjerne ga støtte til filmer om krigsårene. Med 26 millioner falne som en følge av nazistenes krigføring er 2. verdenskrig fortsatt et åpent sår.

Ivans barndom er dog ingen typisk krigsfilm. Det viktige i filmen er det voksende forholdet mellom Ivan, kaptein Kholin og løytnant Galtsev.

Ivan har mistet begge sine foreldre og hele landsbyen hans har blitt jevnet med jorda. Men Ivan klarer å komme seg fra de fiendtlige stillingene til et sovjetisk kompani under ledelse av kaptein Kholin. Med seg har han viktige opplysninger om tyske posisjoner. Kapteinen får nå valget mellom å sende Ivan på miltærakademiet eller benytte seg mer av ham ved fronten. Ivan selv ønsker å bli og han er såpass insisterende at kapteinen lar ham. Ivan er naturlig nok preget av det som skjedde med foreldrene og landsbyen sin. Dels er han hevngjerrig, og vil derfor gjøre nytte for seg ved fronten, og dels er han plaget med drømmer, spesielt om sin mor, om den tid som engang var.

Ivans barndom var Tarkovskijs første langfilm, og fikk bra mottagelse på endel festivaler, bl.a. fikk den "Gulløven" ved Venezia-festivalen. Men mottagelsen var ikke like god overalt. I vesten kritiserte en del intellektuelle miljøer at 2. verdenskrig ble skildret i så poetiske vendinger (en innvending de delte med sovjetiske film-myndigheter). Tarkovskij fikk her faktisk støtte av Jean Paul Sartre som påpekte at Tarkovskij var veldig russisk, og at den vestlige intelligentsia ikke nødvendigvis automatisk kunne "ta" filmspråket hans.

Og selve produksjonen hadde heller ikke gått knirkefritt. Forfatteren av romanen Ivan, Vladimir Bogomolov (som også skrev manus), hadde Tarkovskij måttet kjempe hardt med for å få gjennomslag for sine ideer. Bogomolov likte f.eks ikke at hovedtemaet i filmen ble skjøvet bort fra "nazisme vs. sosialisme", eller at det ble blandet inn endel religiøse symboler (bl.a. kristen korsang på en grammofonplate som avspilles). Men Tarkovskij var kompromissløs; han mente at hvis han som filmskaper måtte inngå kompromisser, enten det nå var med myndigheter eller manusforfatter, ville filmen verken bli "fugl eller fisk". Om denne er fugl eller om den er fisk, er jeg sannelig ikke sikker på, men at den er en av delene, det er iallfall sikkert.

ahk