Raging Bull

Hovedgrunnen til å se denne filmen er Robert De Niros Oscar-vinnende portrett av førtiårenes bokse-champion Jake La Motta. Dette er den berømte filmen hvor De Niro i løpet av kort tid spiser seg fet og utflytende for å kunne gestalte hovedpersonens senere livsfase. En annen viktig grunn er det visuelle: Svart/hvitt fotograferingen av gamle New York og Miami gir en følelsen av å gripe fortiden, og boksesekvensene er surreelle.

Filmen handler (nok en gang når det gjelder De Niros figurer og Scorseses filmer) om en mann som tortureres av indre demoner, en lite sympatisk mann som godt vet at han kan uttrykke sin usympatiskhet i bokseringen. Boksere er ikke snille gutter likevel, tross hva andre filmer har villet vise. Tvertimot vil boksere helst banke opp andre folk: La Motta gjør det hjemme mot sin kone, og han gjør det i ringen med den samme voldsomhet. Spesielt koser han seg når han kan banke opp enn ung bokser hans kone syntes var "goodlooking".

Filmen er verken en kartlegging av en bestemt bokser eller en nøkkel til forståelse av den typen mennesker som blir boksere. For De Niro (som forøvrig var initiativtaker til filmatiseringen av La Mottas erindringer) var lysten til å spille La Motta rent artistisk bestemt: "Jeg var interessert i fightere. Måten de går på, det med vekten, de buler alltid ut... Jeg ville spille bokser akkurat som et barn, som vil være noe det ikke er. Fornøyelsen ved rett og slett å eksperimentere".

Filmen gjennomstrømmes ellers av en melankolsk stemning, noe som understreker studiet av et menneskes forfall, et forfall som imidlertid i siste instans fører til en form for forløselse. Raging Bull er en klassiker og et selvskrevent must for alle filminteresserte.

hb