Giften virket lang-
somt
Jeg falt og
snublet
Slo hodet
Reiste meg
gikk videre
Svakere enn før
men stadig sterk
De ville meg
ondt
Dyttet meg uten-
for stupet
Hadde ikke styrke
til å kjempe imot
Jeg falt
skrekkslagen
Jeg grep etter
noe å holde i
-Alt gav etter
Angsten fulgte meg
Mer og mer desperat
lette jeg
Men jeg falt bare
dypere og dypere
mørkere og mørkere
Plutselig landet jeg
i et grønt, frodig
tre
Det var sterkt og
beskyttende
-Jeg var kommet hjem
Jeg klamret meg
fast
livredd for å
miste taket
Følte noe som
lignet glede
Etter en tid
merket jeg at
grenen knirket
Jeg ville ikke
tro på det
Jeg var jo hjemme
Jeg prøvde å samle
krefter da grenen
bare knakk og
jeg falt igjen
Svakere enn før
Jeg grep fatt i
hver gren
hver stubbe
jeg så
men alt gav etter
Livløst
Og jeg forsvant
nedover
Jeg vil tilbake
til mitt tre
men det nyttet ikke
Stoppet opp i et
tomrom
Uvirkelig
Da kom tankene
mine og hånte meg
"Du klarer det ikke
Du er for svak
Motgiften finnes
i et stort grønt tre
-uoppnåelig
Du er dårlig frukt"
Angsten overmanner
meg
Kreftene dør ut
-fortvilt
Kan ikke stoppe
gråten
Men...
Jeg samler den
styrken jeg har
Jeg må da klare
det
Finne treet
Vil det bare slippe
meg ned i avgrunnen
igjen?
Bruker jeg det som
er igjen for å
vinne treet?
Jeg bestemmer meg
for å gi alt
vil satse og vinne
-finne motgiften
Bli sterk og vakker
Stå i blomst