Mijar elsker dop. Hun har vært avhengig siden hun var 10 år gammel, men
sluttet å bruke stoff regelmessig da hun ble adoptert av fosterforeldrene sine. Ombord på Thalia hadde hun
et
par tilbakefall, men greide stort sett å holde seg unna.
Mijar elsker dop. Hun har vært avhengig siden hun var 10 år gammel, men
sluttet å bruke stoff regelmessig da hun ble adoptert av fosterforeldrene sine. Ombord på Thalia hadde hun
et
par tilbakefall, men greide stort sett å holde seg unna.
Ute i verden på egenhånd har det hele blitt vanskeligere. Mijar har aldri tatt noen klar avgjørelse på å slutte med stoff. Hun har unngått å bruke det fordi foreldrene ikke likte det, men synes ikke selv at det er så ille. Man har jo kontroll??
Stort sett får hun ganske dårlig samvittighet når hun ruser seg, det er kanskje derfor hun har blitt så opptatt av Marc. Når Marc gir dop til Mijar uten at hun har bedt om det, så er det jo egentlig ikke hennes skyld, føler Mijar...
Misbruket da hun var mindre har hatt sine konsekvenser. Grunnet synapsefeil kan hun få hallusinasjoner av og til. Hun kan bli rastløs, irritabel, få trang til adrenalinkick, få konsentrasjonsproblemer etc. Det er spesielt i perioder med høyt stress, stort alkoholforbruk eller dopbruk dette kan slå ut.
Mijar er ikke så veldig glad for akkurat dette, og prøver så godt hun kan å skjule det for alle andre. Noen ganger lurer hun på om alt det rare hun har opplevd har vært hallusinasjoner...andre ganger er hun sikker på at det ikke er så ille som det som står i legejournalen.
Som Lovecraft uttrykte det:
"All of life is but a set of pictures in the brain, among which there is
no difference betwixt those born of real things and those born of inward
dreamings, and no cause to value the one above the other."
Og som Mijar ville ha sagt:
Lovecraft er en teiting!!!
Tilbake til Mijars side.