"Jeg fikk vite at Random var fosterfaren min ved en tilfeldighet. Flora
nevnte det i forbifarten. Samtidig sa hun at jeg ikke skulle legge så stor
vekt på det. Det var bare en ren formalitet. Jeg gikk selvsagt ut i fra at
Random også så det som en formalitet.
Men både Random og Vialle var hyggelige. Det var Vialle jeg sprang til når det ble for ille. Random hadde tid - og lyst, virket det som- til å leke og herje rundt. Martin var ikke hjemme så ofte, men det hendte han tok seg tid når han først var i Amber. Jeg så vel litt opp til ham...
Jeg vet ikke helt hva det var som var så fint med Random, Martin og Vialle. Kanskje det å ha en familie. Ihvertfall å late som om man hadde en helt normal familie, med en mamma og en pappa og en storebror. Jeg turde aldri å forvente meg så mye. Det var jo bare en formalitet, som Flora sa...og på en måte syntes jeg ikke at jeg hadde rett til det.
Etterhvert ble jeg eldre, og lek var altfor barnslig. Random fikk dårligere og dårligere tid. Flora overtok mye av Vialles rolle. Jeg mistet på en måte kontakten med dem, men visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det annerledes. Jeg hadde jo to fedre, og nesten to mødre. Det føltes dumt å trenge seg på Random og Vialle også. Og ja, det var denne formaliteten da...
Nå vet jeg som sagt ikke helt hvordan forhold jeg har til Random. Et eksempel som jeg synes passer godt er rett etter at jeg hadde gått Mønsteret for første gang. Random la bryskt ut om hvordan jeg måtte reise ut i skyggene, for å bevise at jeg kunne overleve der ute, ikke dille rundt i Amber. Så stakk han til meg en trumf av seg selv. i tilfelle jeg `havnet i trøbbel`. Antagelig syntes han at han hadde vært for snill igjen, så jeg fikk beskjed om at det var et lån. Og så "glemte" han å be om å få trumfen tilbake.
I de siste årene har det egentlig blitt verre og verre. Uansett hva jeg gjør er det ikke bra nok. I så måte minner han litt om Julian, men selv Julian er ikke konstant kritisk."
Random svarte dette da Mikhail tok mot til seg og spurte hva Random syntes, isteden for bare å gjette:
"Jeg er Konge av Amber og har derfor ikke alltid tid eller mulighet til å ta de personlige hensyn jeg ønsker. Jeg antar at i motsetning til Sheira har du forutsetningene til å forstå det.
Jeg bryr meg om deg, og jeg setter deg nesten like høyt som Martin. At du siden du gikk Mønstret stort sett har oppført deg som en oppblåst drittsekk forandrer for såvidt ikke på det, men det hadde vært litt enklere å ikke spille Kongerollen hver gang du var i nærheten om du lærte deg å spørre i stedet for å gjette feil hele tiden."
Og Mikhail var egentlig kanskje så fornøyd med dette svaret...