Det bynte med eksamen egentlig. Ray dreiv å maste om at han skulle ta den og gjorde alle oppgavene Caine delte ut. Han var til og med ute i skyggene for å gjøre en dødsteit ekstraoppgave om kyr. Så han sa fra til Caine at han var klar, og så gikk han for å gjøre det. Bare det at Ray kom tilbake igjen nesten med en gang og han så ikke noe glad ut. Han hadde trukket seg sa han, men så ville han ikke si noe mer.

Litt teit egentlig fordi jeg lurte på hvordan det var. Jeg ville ta eksamen og bli ferdig med skolen og slippe å gjøre flere øvinger. Men jeg visste at jeg ikke kunne nok. Ray kunne jo kjempemye, men han fikset det ikke. Så jeg fant en måte å jukse på... ha ei bok i magen og sånn. Veit jo at man ikke skal jukse på eksamen, men det var den eneste måten jeg hadde. Caine kom bare til å spørre om sånne dritt-ting, det visste jeg.

Jeg sa til Caine at jeg også ville ta eksamen. Han så litt overrasket ut, men sa at han skulle ordne det. Eksamen skulle være der gamlingene hadde kontorene sine fant jeg ut. Det så ut som en sånn film fra det stedet i USA, Wall Street tror jeg det heter, bare at det ikke var datamaskiner der. En fyr viste meg veien dit eksamen skulle være.

Jeg åpnet døra og trodde det kanskje var Caines kontor, men så var det et svært møterom og alle gamlingene satt der. De så på meg da jeg kom inn, og akkurat da merket jeg at Seanbert var borte så jeg måtte springe og hente ham. Det var så vidt han ble med tilbake til møterommet og jeg så at mamma allerede så sånn ut som hun bruker når hun er irritert. Caine reiste seg og så sa han at eksamen var en slags opptaksprøve til familien. Det var her man skulle vise hva man kunne og så ble det bestemt hva man skulle jobbe med i familien etterpå. Og man fikk bare en sjanse.

Det bynte å gjøre vondt i magen der jeg hadde boka, men jeg kunne jo ikke ta den ut her når alle så på. Og alle bare så på meg hele tida og Julian så ut som om han skulle bynne å le. Jeg syntes det var en teit eksamen. Jeg hadde jo ingen ting å vise dem som jeg kunne. Bare å skifte form og det synes ingen er noe nyttig. Og så kan jeg stjæle ting, men det kunne jeg jo ikke si til dem heller.

Og jeg så på dem og hadde lyst til å rope at de ikke kjente meg og at jeg ikke ville ha de teite jobbene de hadde i det teite firmaet sitt. Men jeg gjorde det ikke fordi det er bare gærninger som mister kontrollen og roper og sånn. Så jeg sa at jeg ville trekke meg fra eksamen, for jeg ville ikke at de skulle sette meg til å tømme søppel. Vel, jeg sa ikke det om søppel da. Og Caine så litt irritert ut, for jeg hadde vel kastet vekk tida dems eller noe sånt.

Alt var bare dritt etter eksamen, og jeg sluttet nesten å gå på forelesningene for hva var vitsen? Det kom jo ikke til å bli bra nok uansett. Jeg møtte noen nede ved havna som var ganske kule. Big Ron, Barry, Nigel og Ian. De hadde en slags gjeng og jeg fikk være med. Det var ikke så verst, vi hang rundt på vertshusene og tullet og drakk litt. Noen ganger fant vi folk å slåss med, og det var ganske spennende bortsett fra de gangene vi slåss med bare en.

Jeg lurte litt på om Caine kom til å si noe til mamma om det, men så tenkte jeg at han kanskje syntes det var like greit. Uansett så sa ikke mamma noe om det. Tony hadde forresten tenkt å ta eksamen han også, så han leste kjempemye. Jeg sa ikke noe til ham om det, men han hadde ikke trengt å gjøre det for han kunne jo ting allerede. Han og Konrad kom sikkert til å stå på eksamen. Konrad ville visst ikke prøve, han var bare deppa hele tiden og snakket om at ingenting betydde noe.

Det bynte å nærme seg maskeradeballet også, og jeg hadde en ide som jeg syntes var litt kul. Jeg tenkte jeg kunne skifte form til ei maske, sånn at mine egne øyne var øynene i maska og så kunne Vialle bruke den maska på ballet og ingen ville skjønne at det var henne. Jeg var litt redd for at hun skulle synes det var en teit ide, men det gjorde hun ikke så vi bestemte oss for å prøve.

Tony greide å ta eksamen før ballet og han var ganske glad. Da fikk han være med på sånne styremøter og fikk kontor og sånn. Skjønner ikke helt hva han var så glad for, for han måtte bare jobbe hele tiden og hadde nesten ikke tid til kule ting lengre. Men han var med på ballet ihvertfall. Det gikk veldig bra med meg og Vialle, jeg greide å ikke surre det til eller gjøre noe annet teit. Når det var like før maskefall så spurte Vialle meg om vi skulle si til noen hva vi hadde gjort, for da kunne vi kanskje vinne konkurransen,

Jeg tenkte litt på det, men så hadde jeg ikke så veldig lyst. For hvis vi sa det til noen så var det ikke like morsomt å gjøre det en gang til. Og så var det kanskje litt dumt å vise så mange at jeg kunne skifte form. Så vi ble enige om å ikke si det til noen. Det var uansett morsommere enn å være pønsjebolle.

Et par dager etter ballet så ble jeg invitert på middag hos Vialle, og vi snakket sammen og det var hyggelig og Seanbert fikk egen stol og alt mulig. Hun spurte litt om forelesningene jeg gikk på og hva jeg gjorde ellers, og jeg forklarte om Ron og Nigel og egentlig var det ganske lett å snakke med henne. Det var litt som om hun så om jeg var lei meg eller glad selv om hun var blind, og hun lo ikke selv om jeg fortalte om teite ting jeg hadde gjort.

Hun sa at jeg kunne komme tilbake på besøk senere om jeg ville og sendte invitasjoner til meg og sånn. Når Random var der så spiste vi middag sammen alle tre og det var nesten som hjemme i Belfast. Jeg fant ut at jeg skulle gå litt mer på forelesningene også for Vialle spurte så mye om det, og hun syntes ikke det var så kult å høre om Ron og de andre. Så jeg var med på forelesningene og Caine sa ikke noe på at jeg hadde vært borte og det var ok av ham.

Lucius hadde fått en øving av Caine, han undersøkte noen dødsfall nede i byen. Det var tre damer og en mann som var døde, og på den ene dama var det en ank, et sånt kors med runding på toppen. Så vi trodde det kanskje var vampyrer i byen og det var litt kult så vi undersøkte rundt. Men jeg så ingen vampyrer, bare en rosa elefant og så fant jeg Belfast og sånn. Lucius laget en liten rosa elefant-figur og den var stilig. Det var bare det at den forsvant hele tiden og de trodde kanskje det var meg som gjorde det, men det var det ikke og heller ikke Seanbert.

Jeg snakket med Tony om Ron og dem, og han sa at jeg burde droppe å være sammen med dem og sa at han skulle hjelpe meg hvis det skjedde noe. Vialle syntes visst også at jeg burde det, og egentlig så var det litt kjedelig å være sammen med Ron og Nigel, for de gjorde bare det samme hele tiden. Så jeg lot være å dra ned dit. Konrad kom en dag og sa at boka hans var borte og at det var en gammel gubbe med pukkelrygg som hadde tatt den. Og jeg tenkte på han jeg kledde meg ut som på det første maskeradeballet og viste Konrad bildet og så var det han.

Jeg tok med Konrad til Fiona, men hun sa at han var død. Han gamle fyren altså, ikke Konrad. Lucius hadde spurt Caine og han sa at den gamle fyren ikke var død, men kanskje var familie. Boka var nå uansett borte.

Seanbert hadde sagt til meg at Corwin ikke hadde levert tilbake det ordentlige sverdet til Aliera og Morrolan, og jeg lurte litt på hvorfor så jeg spurte han en dag jeg traff ham i gangen. Han ble ikke så veldig glad og så på meg og lurte på hvor jeg hadde fått den ideen. Og så kunne jeg ikke si at det var Seanbert som hadde sagt det heller, så det ble litt dumt. Så jeg sa at jeg måtte gå til forelesning og det var bare tull for Caine var borte en tur så vi hadde fri, og så gikk jeg.

Seanbert sa at Corwin hadde gjemt sverdet på rommet sitt og at vi kunne se på det der. Så vi gikk bortover og prøvde å komme oss inn der, men det var ei plate i låsen som sperret veien så jeg kunne ikke bli en spaghetti. Og så hørte jeg plutselig noen som sa 'Sean' borti gangen og det hørtes veldig ut som Corwin så jeg sprang. Jeg tenkte det var best å være borte litt, og så sa Tony at vi kunne bli med på båttur om vi ville.

Det var litt kult at Tony ba oss med, for han hadde vært veldig opptatt i det siste og så fikk vi prøve den nye båten hans og det var også kult. Vi skulle dra midt på natta og Tony var innom et sted og hentet ei kiste som var det vi skulle ha med oss. Det var nok et hemmelig oppdrag han hadde fått eller noe sånt. Vi seilte i mange dager, og det var greit for det ble nesten ikke kjedelig eller noen ting.

Sånn før vi kom frem sa Tony at vi skulle se på hva som var inne i kista og vi brøt den opp og så var det sverdet som Corwin hadde stjælt. Så vi lurte på om vi skulle si ifra til Random eller ikke, men så ble vi enige om at vi kunne overlevere det først og si ifra etter. Lucius husket hvor han hadde sett en av dem som ga sverdet til Tony, og det var Sethra så vi regnet med at sverdet kom tilbake dit det skulle. Det eneste dumme var at Seanbert mente at det var Kaos-folk som hadde kledd seg ut, og jeg visste ikke helt om han mente at Sethra også var en Kaos-person. Men uansett så overleverte vi sverdet til noen andre, og Tony fikk penger som han delte med oss.

Seanbert sa etterpå at Kaos-folkene hadde dratt, så da var det jo greit. Ihvertfall slapp jeg å undersøke mye mer om det for det hadde nok vært ganske vanskelig. Ray visste ikke om noen måte å finne ut om noen var fra Kaos eller Amber eller om de var helt vanlige, og når han ikke vet det så er det vel ikke noen måte. Ray virket fortsatt litt irritert etter eksamen, og han snakket om at han skulle ut enda mer og jobbe med kameler denne gangen. Ihvertfall var det noe med en karavane. Jeg prøvde å ikke møte Corwin da vi kom tilbake for han var kanskje sur ennå, og det gikk greit fordi jeg tror han var ute.

Men så en dag så hadde noen funnet Nigel og han var også død på en sånn mystisk måte med en ank. Så derfor ble Ron, Ian og Barry kalt inn til avhør av Lucius. Vi var der vi andre også, og Tony sto rett bak Ian for det var han vi spurte først. Og så ville han ikke si noe, og Lucius gjorde en sånn vampyrting og ble ordentlig guffen og så døde Ian. Jeg vet det ikke var meningen for Lucius ble veldig lei seg, men det hjalp jo ikke Ian så mye, og han hadde vært litt ok mot meg da jeg var sammen med dem.

Ian	Ron	Nigel	Barry

Jeg hentet en lege, men det var for seint. Tony sa i fra til Random og han sa at han skulle forhøre de to andre for det var litt dumt om det døde mange. Men Random greide heller ikke å finne ut noe, men det var noe som de holdt tilbake eller fikk dem til å holde ting tilbake og han ville ikke presse dem masse så det fikk vente.

Ei natt våknet vi og det var jordskjelv. Det var ganske spennende men det raste ikke sammen noe særlig, og egentlig var det ikke så mye annet å gjøre enn å legge seg igjen. Og så en dag kom Tony tilbake fra et møte og fortalte at Martin var død og at det skulle være begravelse snart. Det var ganske trist synes jeg, mest på grunn av Vialle og Random for jeg kjente ikke Martin noe særlig.

Det tok noen dager og så skulle Martin begraves. Han skulle kjøres gjennom byen og vi andre skulle gå etter og så skulle de i byen stå langs ruta. Sånn etterhvert ble det litt kjedelig i tillegg til at det var trist, og finskoene var ikke noe gode å gå i. Og da så jeg en fyr som var kledd som en gother og det var noe kjent med ham. Han la merke til at jeg så på ham og så stakk han. Jeg kunne jo ikke springe etter heller, da hadde mamma drept meg så jeg gikk bare videre. Vi dro til det gravstedet der vi hadde hatt picnic en gang, og Vialle holdt en tale. Random så helt for jævlig ut så han ville vel ikke si noe.

Etterpå fortalte jeg de andre hva jeg hadde sett, og så skiftet jeg slik at jeg så nesten ut som han. Ray visste om et sted der det hang bilder av familien, og vi sammenlignet og fant ut at han jeg hadde sett så ut som Corwin da han var ung. Så kanskje han var sønnen hans, men det var jo litt rart at Corwin ikke hadde sagt noe om det. Jeg tenkte at Corwin kanskje syntes det var litt upraktisk med unger så han hadde sørget for noen andre til å være foreldre, akkurat som mamma hadde gjort. Jeg håpet han hadde andre foreldre ihvertfall.

Ray kom med noen trebiter en dag og sa at det var rester av stolen hans. Det var jo egentlig ikke så snålt, men så sa han at stolen bare hadde rast sammen selv om den ikke var gammel og at han ville at vi skulle være med å undersøke det. Undersøkelsene var bare at vi skulle sitte på rommet hans og så sa han ommmm hele tiden og etterhvert så sovnet jeg. Ihvertfall drømte jeg om sommerfugler og små rosa elefanter. Det var ganske kult. Etterpå så Ray at han hadde hatt en visjon eller noe sånt. Om ødeleggelse og død og sånne indiske greier.

Noen dager etterpå så ble vi med Ray til Kolvir for han skulle teste noe mer om den visjonen. Vi gikk opp dit og så slo vi leir for det var noe med at han skulle gjøre det ved solnedgang. Når han var klar så måtte vi gå et stykke unna mens han satt ved bålet og ommmet igjen og vi gikk litt nærmere for vi så jo ikke hva han gjorde. Etterhvert kom det en sånn rar skygge over Ray og så smeltet den sammen med han etterhvert og han fikk en haug med armer.

Han så sånn ut som de statuene og så bynte han å bevege dem fortere og fortere og det så egentlig litt skummelt ut for han hadde jo sverd. Og så smalt det noe helt for jævlig og vi ble kastet bakover. Etterpå så var Ray normal igjen, men alt i en stor sirkel rundt han var ødelagt. Borte. Det så råbarskt ut, som en sånn landingsplass for romskip bortsett fra at det ikke var noe romskip der.

Jeg visste ikke at Ray kunne gjøre sånt, men det visste visst ikke han heller for han så litt overrasket ut. Jeg håpet han ikke hadde tenkt å gjøre det mye for det kom til å bli slitsomt. Vi dro tilbake til Amber og Ray forklarte vaktene at det var han som hadde laget bråk så ingen skulle få hetta av 'landingsplassen' og tro at det var virkelige aliens.

Seanbert og jeg snakket sammen og fant ut at vi fortsatt skulle besøke Vialle, for det var jo ikke sikkert at hun ville være alene selv om Martin var død. Og hvis hun ville det så sa hun det sikkert. Men hun likte visst å få besøk og vi snakket sammen og sånn. Hun var bekymret for Random tror jeg, og så var det noe annet også. Så jeg spurte om noe var galt, men så ville hun ikke si det først og det skjønte jeg jo. Det er jo ikke som om jeg kan fikse så mye. Men så sa hun det likevel, og det var at hun synes de andre hadde oppført seg så rart i det siste.

Jeg tenkte på det, men de er jo så rare hele tida. Det eneste var jo det med at Caine sa en ting og Fiona en annen ting. Men de var nå vel bare uenige, i Belfast hadde jeg også sånne slektninger som man ikke snakket om så de finnes jo i alle familier. Men så fortalte Lucius at Caine hadde vært så rar, og Konrad sa det samme om Julian. Og mamma sendte beskjed til meg om at jeg skulle komme på kontoret hennes.

Da jeg kom var hun kjempesint fordi jeg kom to minutter for seint eller noe sånt, men hvordan skulle jeg vite hva klokka var? Og så sa hun at jeg hadde skulket så mye og det måtte det bli en slutt på, og jeg prøvde å forklare at Caine hadde gitt oss fri men det trodde hun ikke på. Hun sa at jeg skulle gjøre dobbelt opp med lekser men det er litt vanskelig når man ikke har noen. Jeg tenkte etterpå på det Vialle hadde sagt og selv om mamma egentlig ikke hadde sagt noe spesielt rart, så var det jo litt snålt at hun velgte akkurat nå til å si det og ikke da jeg faktisk skulket?

Ray sa at Benedict hadde tenkt å dra fra Amber sammen med hæren sin, og at han ville at Ray også skulle dra men det ville visst ikke Ray. Så egentlig virket det som om Vialle hadde rett, men hun var ikke der da jeg skulle si det til henne. Og da ble vi litt nervøse og ikke svarte hun på trumf heller.

Så foreslo Tony at vi skulle se på det sjakkbrettet som jeg fant den gangen, for da kunne vi kanskje finne ut om noe var galt. Men de hadde spikret igjen døra på det gamle rommet mitt så Tony måtte bryte den opp. Og i klesskapet hadde de murt igjen hullet, det var egentlig teit gjort. Vi bynte å jobbe med det, men så la Lucius merke til at Corwin kom gående og Corwin la tydeligvis merke til Lucius også. Så vi måtte trumfe så fort vi kunne til Massakju... Massasju... til det stedet som Lucius hadde trumf til. Og så snakket vi mye om hva vi skulle gjøre, og vi ble enige om at vi måtte si i fra til Random, for alle de andre gamlingene var jo helt gale.

Lucius trumfet Random og fikk svar etterhvert selv om det var kjempesvakt signal. Og så hoppet vi igjennom til han siden det virket som om han ville ha hjelp og det var nok en god ide. Random satt på en stol med den røde juvelen på som det lyste av og han så kjempedårlig ut. Og så snakket han om en port vi måtte finne men det var ikke så godt å skjønne hva det var han mente. Dessuten så kom det et jordskjelv igjen, og denne gangen greide vi ikke å stå oppreist og ting bynte å rase sammen. Etterpå så jeg at Lucius tok på seg juvelen og så ga han Random blod å drikke. Det så litt ekkelt ut men det virket visst.

Vi lette etter Vialle også og fant henne, hun hadde fått noe i hode og brukket beinet og var bevisstløs. Det var kanskje like bra for det må være skummelt å være blind når det kommet jordskjelv. Vi bærte henne inn til Random og lurte på hva vi skulle gjøre, men så ble vi enige om å lete etter de andre gamlingene for noen av dem var kanskje bevisstløse de også. Tony og jeg gikk for å se etter folk. Det var rast ned mye i gangene og noen steder var gulvet helt skeivt. Vi fant egentlig ingen gamlinger, bare en tjener som var helt hvit i ansiktet og så hadde han bitemerker på halsen.

Jeg tenkte kanskje det var han ank-fyren eller Caine og begge deler var like ekkelt. Jeg håpet mest det var han med anken for Caine kan være kjempeguffen når han vil, og hvis han var vampyr så var han helt sikkert ekkel. Og så oppdaget jeg at jeg ikke kunne skifte form lengre og da var det litt flaut for jeg fikk panikk og sånn. Men Tony holdt meg fast og så gikk det bedre. Det var bare så dumt at kroppen min bare var der i steden for å gjøre nyttige ting slik som jeg ville.

Vi greide å komme oss til det sjakkbrettrommet der den blå tingen var, og trumfet Lucius oss slik at vi fikk gjennom de andre også. Sjakkbrettet var litt rart nå, for alle brikkene hadde veltet bortsett fra oss, også han fyren med anken. Og så sto en figur av han gamle fyren der, Dworkin, og han sto med ei bok og så ut som han flirte. Det var nok hans skyld fant vi ut, men vi greide ikke å få løftet på noen av oss, og brikkene av gamlingene bare lå der og veltet når vi satte dem opp.

Vi fant ut at vi måtte lete mer etter folk og se om vi fant Dworkin også slik at Tony kunne riste han litt. Konrad og Ray sa at de kunne sitte igjen hos Random og Vialle, og så dro vi andre ut. Vi tenkte at vi skulle se etter bedre der leilighetene var først, så vi gikk dit. Det var litt som i en skrekk-film for vi visste ikke hvem som kom til å sprette opp, og egentlig var det litt spennende. Jeg så etter noe jeg kunne bruke som stake hvis vi skulle treffe på Caine, men det var vanskelig å finne. Det er jo ikke så lett å spidde en vampyr på en lysestake.

Vi fant ingen på rommene sine, men i en av hallene bak så fant vi både Corwin og Caine. Heldigvis var de for opptatte til å finne oss, for Caine prøvde å bite Corwin, og Corwin forsvarte seg med et sverd. Det så egentlig ut som om de kunne stå der i evigheter, så en stund tenkte vi på å kaste duker på dem slik at de ble forvirret men Tony syntes ikke det var en god ide likevel.

Så vi listet oss tilbake igjen og fant ut at vi skulle undersøke både der Mønsteret var og der vi fant den boka den gangen. Vi gikk bortover den veien og syntes egentlig at det var rart at vi ikke fant folk i det hele tatt. Men så fant vi en hel haug av dem. De satt i enhjørningskapellet alle sammen, og alle smilte og alle var helt døde. Det var akkurat som de så på oss, og jeg hadde ikke lyst til å være der noe særlig lenge. Så vi gikk og fant den døra som gikk ned i kjellern.

Mens Tony holdt på å bryte den opp hørte jeg noen som spilte fløyte, og det var litt kult for det kom sommerfugler ut av musikken så jeg fulgte etter den. Og så kom de andre med og vi gikk til tronsalen der musikken kom fra. Vi tittet inn og kunne se mange folk som sto der helt i ro, og alle sammen hørte på musikken. Så Tony sa at vi skulle snike oss inn og da så vi at det var Bleys som spilte.

Så vi sneik oss innpå han og hoppet på han og Tony slo han ut. Vi bandt han med gardinsnorer og sånn, og alle folkene våknet opp og hylte og det var ganske mye kaos en stund. Men så var det noen av vaktene som fikk folk til å roe seg og de bynte å evakuere i steden. Lucius fikk trumfet Konrad så vi fikk lempet over Bleys til han. Og gikk vi ut igjen for å dra til mønster-døra, men da kom alle folkene som evakuerte springende tilbake og hadde kjempepanikk.

Vi skjønte jo ikke hva det var de maste om så vi gikk for å undersøke. Da vi kom forbi kapellet med alle de døde folkene så sa plutselig Lucius urgh og da jeg snudde meg så jeg Caine og han beit Lucius i halsen og så sprang han inn i kapellet. Tony fulgte etter og jeg hjalp Lucius opp for han var ganske dårlig. Så trumfet han Ray mens jeg gikk inn i kapellet. Det var kjempeekkelt for nå var jo Caine der i tillegg til alle likene, og han vinket på Tony og ville få han til å angripe.

Tony prøvde å slå han noen ganger, men han hoppet bare unna. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre for jeg hadde mistet den greia jeg skulle bruke som stake og dessuten hadde jeg ikke lyst til å komme så nært han. Så det endte opp med at jeg kastet døde folk på Caine i steden for det så ut som det plaget han litt i hvertfall. Ray og Lucius hadde også kommet inn og Ray sprang frem mot prekestolen for å få tak i en enhjørningstatue som sto der. Men Caine bare hoppet opp på prekestolen og kastet statuen på Ray og så sprang han bare ut.

Vi sprang etter men da var han borte eller usynlig så vi fant han ikke. Og da bestemte vi oss for å dra ned til mønsteret likevel. Tony fikk brutt opp døra og vi gikk nedover og nedover. Noen hadde drept alle vaktene på de forskjellige vaktpostene så vi prøvde å være forsiktige i tilfelle de som hadde gjort det var her nede ennå. Men så forsvant Seanbert plutselig og da ble jeg ganske redd. Jeg vet jo at han kan ta vare på seg selv, men noen ganger er han litt uforsiktig.

Jeg glemte det litt da vi skulle ned den siste trappa for den var en banan og ikke ei trapp og det var kult og jeg sklei hele veien ned. Og så måtte vi dirke opp ei låst dør til og det skulle jeg gjøre og så var det ganske vanskelig. Men så kom jeg på at jeg kunne gjøre nøkkelen om til en fiskepinne og da var det veldig mye lettere for den var myk inni og litt hard utenpå.

Vi gikk inn i gangen og bort til det rommet der mønsteret var og det lyste blått derifra. Fiona kjørte karusell der inne, rundt og rundt sammen med noen jeg ikke så hvem var. Jeg hadde også lyst til å kjøre karusell men det var litt dumt at jeg ikke hadde noen penger. Og så ville ikke de andre at jeg skulle gjøre det. Etter at Fiona var ferdig så lo hun sånn ekkelt, sikkert fordi jeg ikke fikk kjøre og så forsvant hun bare.

Og så skulle Ray kjøre, bare det at han fikk kjøre radiobil i steden og det var kjempeurettferdig for jeg hadde ikke penger nå heller. Da Ray var ferdig så forsvant han men så dukket han plutselig opp igjen og så gikk vi til det rommet der vi fant boka den gangen og der var Seanbert heldigvis. Seanbert sa at Dworkin hadde vært der og ventet på oss, men så hadde han blitt lei og gått for å lete etter han ank-fyren.

Vi lette litt rundt etter Dworkin, men tilslutt fant vi ut at vi skulle ta med Random og Vialle ut til gårdsplassen og vi fikk ordnet det sånn at de fikk et sted å være og det var noen vakter igjen der også. De hadde ikke så lyst til å gå inn igjen i slottet for de hadde visst sett Caine der eller noe sånt.

Random våknet litt mer til etterhvert og han fortalte at han hadde drømt om en port og at vi måtte finne den. Og så hadde han visst sett oss i en begravelse, men det var vel antagelig Martin sin. Han visste ikke så mye mer, men siden Martin hadde bodd på jorda så tenkte vi at det kanskje betydde at porten var der. Mens vi snakket sammen så ropte plutselig vaktene at det kom noen ut fra slottet. Vi sprang bortover og håpet at det ikke var Caine, men det var det heldigvis ikke. Det var Dworkin og han fyren med anken som kom ut, og Dworkin hadde boka til Konrad og maste om at de måtte skynde seg.

Så kom de til oss, og vi bare så på hverandre og han fyren så egentlig litt forvirret ut også. Og så sa Dworkin noe om at vi måtte dra til porten og at det var Lucius som visste veien. Da syntes jeg det var kjempeteit av Lucius å ikke si det da, siden vi hadde snakket så mye om det. Men så sa Lucius at han ikke visste det likevel, men kanskje han kunne finne veien.

Og så ble vi enige om at vi skulle gå ned til mønsteret for da kunne noen gå mønsteret og komme seg til jorda og hente de andre med trumf. Det var egentlig ganske dumt at trumfer av steder ikke virket. Dworkin klaget over at vi gikk inn igjen, men vi hadde jo ikke så mye valg for han ville ikke si hvordan vi kunne gjøre det ellers så vi gikk ned i kjellern. Og så diskuterte vi hvem som skulle gå og jeg hadde ikke lyst og det hadde ikke Lucius heller. Og Ray hadde ikke vært på jorda så det måtte bli Tony.

Bare det at mønsteret gnistet kjempemye og jeg ville ikke at Tony skulle gå det og dø. Så jeg holdt rundt beinet hans og snurret meg rundt og plutselig kunne jeg snurre kjempemye rundt han og det var litt gøy. Og Tony prøvde å ta meg av men det greide han ikke hihi. Men så sa han at han skulle gå på do mens jeg hang der og det ville jeg ikke så da slapp jeg. Så gikk Tony mønsteret mens det gnistet og vi kunne ikke se han. Vi snakket litt med Rob i mellomtiden og jeg spurte han hvorfor han hadde drept de folkene og han visste ikke for de hadde bare plutselig dødd en dag og han hadde egentlig ikke gjort noe bortsett fra å være der.

Tilslutt måtte vi bare snu oss vekk fra mønsteret for det var så lyst, men plutselig sa Tony at han var i midten og da var det klin mørkt. Tony sto der borte i mørket og så skjedde det ikke noe særlig egentlig. Mønsteret var borte så det ut som og det var litt sært. Tony hadde vel ødelagt det. Jeg var litt glad det var han og ikke meg i grunnen, for jeg hadde sikkert fått kjempemye kjeft om jeg ødela mønsteret.

Vi bestemte oss for å reise til jorda selv om det tar lang tid, så da gikk vi ut igjen og Dworkin klaget litt mer. Det verste med å gå til jorda var egentlig at vi måtte reise gjennom Arden først og der var Julian. Men vi måtte jo prøve for kanskje greide vi å snakke med ham, eller i hvertfall lure oss forbi ham. Så vi fikk tak i hester og litt mat og så rei vi til skogen. En av vaktene til Julian prøvde å stoppe oss, men Lucius så skummel ut og viftet med juvelen så det gikk greit.

Det var ganske skummelt å ri gjennom Arden, og vi måtte gjemme oss flere ganger når Konrad hørte patruljer. Midt på natta så hørte Tony Julians jakthorn, og Konrad dro for å undersøke neste dag og kom tilbake og var lei seg. Jeg visste ikke helt hva som hadde skjedd, men det virket som om Lucius skjønte det for han og Konrad snakket sammen. Og etterpå så sa Lucius at Julian hadde jaktet ned han fyren som slapp oss inn, og det hadde visst sett ganske ekkelt ut.

Vi rei videre og kom frem til der porten ut var sånn akkurat i det det bynte å mørkne og så hørte vi plutselig jakthornet. Og vi prøvde å skynde oss alle sammen bortsatt fra Konrad som sa han ikke orket mer og da måtte jeg prøve å jage på hesten hans også. Men da hørte jeg at Seanbert ropte for han hadde ramla av hesten så jeg måtte få Ray til å passe på Konrad og så snudde jeg og dro tilbake.

Jeg så Seanbert komme springende fremfor Julian på den svære hesten sin og alle hundene hans var etter Seanbert og jeg var kjempesikker på at både Julian og hesten hans lo. Jeg greide å komme meg bort til Seanbert og fikk plukka han opp, men de dumme hundene sprang så fort og de kom opp på siden av hesten min og da måtte jeg lage vinger og prøve å fly. Seanbert hang i beina mine og han var ganske tung så jeg greide ikke å fly høyt og hundene glefset etter buksebeina hans og det var dritskummelt.

Jeg prøvde å fly i sikksakk men det var vanskelig å ikke treffe trær og sånn, og plutselig så var Julian fremfor meg og jeg håpet at han ikke ville snu seg. Julian raste avgårde til porten og der sto Tony og skjøt etter han. Dessverre så bomma han og rakk ikke å lukke porten så Julian kom seg igjennom der. Men Seanbert og jeg kom oss også etter og da sparket vi Julian i hodet mens han var opptatt av å stikke en lanse gjennom hesten til Tony, men heldigvigvis så bomma han på Tony.

Tony greide å klatre opp fjellsida og jeg greide endelig å komme meg høyere selv om Seanbert fortsatt hang der, og så startet Tony et ras ned mot Julian så han rei inn i skogen igjen men han traff ikke. Det gjorde kjempevondt å lande for Seanbert sprang ikke fort nok, og etterpå spurte jeg Seanbert hvorfor han ikke fløy selv og da sa han at han hadde glemt at han kunne og det er typisk Seanbert.

Vi dro videre alle sammen, og det var egentlig bare å ri og ri og det var ikke så veldig spennende og Rob spurte litt om hvordan familien var og sånn. Og jeg prøvde å ikke si noe stygt om mamma men det var vanskelig men heldigvis så sa Lucius at det var ok, og det er jo egentlig det for det meste. Og så hadde vi ikke så mye mat og den kaninen som Lucius fanget så litt dårlig ut i grunnen, men jeg fant noe sopp og spiste den. Da kunne jeg fly rundt å bestøve ting og det var litt kult, men jeg var fortsatt sulten og det gjorde vondt i ansiktet etter at jeg landet. Dagen etter hadde vi elg til frokost, eller så var det hjort. Det var et av dem ihvertfall, og den var stor nok og jeg følte meg mye bedre da.

I en av skyggene vi kom til kunne vi se spor etter en stor hær og vi lurte litt på om det var Benedict sin, men det var litt rart at vi ikke hadde sett spor etter den før. Vi dro videre og kom til den skyggen der veien ut var gjennom ei hule og en tunnell og da fant vi to hærer. Den ene sto nesten rett ved siden av inngangen til hula og vi fant ut at jeg kunne fly dit og så trumfe de andre til meg. Så jeg fløy og så flaggene de hadde, og det ene var Ambers og det andre var det en løve på. Og egentlig gikk alt bra helt til de bynte å skyte på meg fra begge sidene og det var kjempeklamt. Men jeg greide å lande der men Seanbert var borte igjen.

Og så ble jeg kjempesur da jeg tok frem trumfen for Lucius hadde byttet den ut med ei skive gulost og hva var nå vitsen med det? Jeg hadde nesten dødd for å fly hit og så tullet han bare. Og så sto plutselig Lucius der og han snakket altfor høyt og ville bare ta på meg hele tiden. Det ville ikke jeg at han skulle gjøre for det er litt klamt og sånt og jeg var sint på grunn av den osten. Men så hoppet han på meg og da kom de andre og det så teit ut for de hadde frukthatter alle sammen, men jeg fikk meg nå et eple.

Vi gikk gjennom hula og hadde med oss hestene og det var en rosa dag den dagen. Tony så rarest ut for han hadde på seg en sånn rosa babydoll-sak og det så snålt ut med de hårete leggene hans. Hesten min stakkars var alt for liten og beina mine subbet nedi så jeg måtte sitte så rart. Og så sa Lucius at jeg skulle sitte på hans hest men det var ekkelt igjen for han hadde på seg rosa genser og jeg ville ikke ta mye på han.

De andre rei så fort at hesten min ble slept etter og den fikk skrubbsår på knærne og den gråt, men det brydde ikke de andre seg om. Jeg sa jeg skulle bære den men fikk ikke lov og da bynte jeg å gråte selv om det var flaut. Etter en stund kom heldigvis Seanbert og da ble ting bedre igjen og det ble hesten også.

Vi så oss om etter penger da vi nærmet oss jorda, og Tony spilte kort og vant litt og så vant han litt på å være sterk og sånn. Og så fikk vi tak i mat og noen smykker som vi kanskje kunne bytte eller pante på jorda. Lucius drømte om porter og sånt, og det var ei dame vi skulle møte trodde han og det var noe med et hav og en elv. Og det var jo en start i hvertfall, men det er sikkert mange sånne steder på jorda. Vi kom ut på jorda et sted i USA i midtvesten tror jeg.

Det tok litt tid men vi fikk stampa et smykke slik at vi fikk noen penger og så kjøpte vi oss klær i en butikk. Dongeribukser og skjorter og sånt men Dworkin ville ikke ha noen sånne klær. Og så solgte vi to hester og fikk enda mere penger og bynte å ri. Lucius sa at vi skulle østover så det gjorde vi men det tok ganske lang tid. Så etter en stund foreslo jeg at vi skulle kjøpe en bil så kunne jeg kjøre. Brødrene mine i Belfast hadde vist meg og jeg hadde kjørt selv på en parkeringsplass så det skulle jeg få til og veiene var jo veldig rette så jeg.

Så vi solgte resten av hestene til en fyr og sa ikke at det var Belgarske blodvallaker denne gangen og da fikk vi mye mer penger. Han syntes nok det var rart at vi ville ha kontanter, men vi fikk det nå. Og så ville plutselig ikke de andre ha bil likevel, men vi måtte ta den teite bussen og så tog. Det var urettferdig for jeg kunne ha kjørt den bilen kjempebra det vet jeg, bare jeg hadde fått prøvd. Den første byen vi kom til var ikke den rette, men der fikk vi kjøpt litt mer klær og jeg fikk Dworkin til å kjøpe en frakk og en hatt. Han så ut som en sånn blotterfyr.

Vi tok toget videre og da skulle vi til New York fant vi ut. Jeg hadde ikke vært i New York før bare sett det på film hvordan det var der så det gledet jeg meg til. Lucius hadde drømt enda mer og han sa at vi skulle finne ei høy bygning med en spiss oppå. Det kom nok til å bli litt vanskelig for det var vel mange sånne bygninger der trodde jeg. Men da vi kom ut fra jernbanestasjonen så så Lucius det tårnet med en gang sa han og vi gikk bortover dit.

Det var visst en av turistattraksjonene der for man kunne ta heisen opp og se utover byen, så det gjorde vi. Og så snakket vi litt sammen og lurte på hvordan vi kunne være her når det ble mørkt for Lucius mente at det måtte vi. Så det endte opp med at vi først spiste pizza og så dro opp igjen og så ble Lucius igjen når vi gikk ned. Og vi ventet i parken til Lucius trumfet oss opp. Han sa vi måtte enda høyere opp enn det vi var så jeg tenkte jeg kunne fly dit, men så var det så mye vind at jeg holdt på å blåse ned i gata.

Tony klatret opp i stedet og så trumfet han oss og Lucius sa at han så en vei som gikk fra tårnet men ingen andre så den men vi gikk nå på den likevel og da var den der. Og veien gikk oppover og oppover og Seanbert var borte igjen. Tilslutt så vi en port og vi gikk nærmere den og kom til ei trapp. Vi gikk opp trappa og bort til porten og der var det tre dyr, en drage og en griff og en et-eller-annet som så litt rar ut. Rarere enn en griff ihvertfall og de er ganske rare fra før.

Og Lucius sa at vi skulle slippe inn og da gjorde vi det og egentlig så er han ganske god til å få oss inn steder tenkte jeg. Så vi gikk inn og der var det en kjempelang fyr med spisse ører og han var den største alven jeg har sett. Han sa at vi skulle følge etter et lys som kunne fly og det gjorde vi og jeg så en fyr med gresskar til hode og så kom vi til en tronsal. Den var kjempesvær den også, og vi gikk inn og hilste på han fyren som satt på tronen. Han lignet litt på Lucius og de andre som vil være vampyrer for han var bleik og kledd i svart og sånn.

Han sa at han het Morfeus og spurte hva vi ville og Lucius fortalte det igjen for det var jo hans drøm og han fyren ville se på juvelen og det fikk han. Så sa han at han skulle tenke og vinket litt og så var vi plutselig et annet sted der vi skulle vente. Og jeg lurte litt på hvorfor ingen ville tenke mens vi var der for det var litt rart for vi bråket ikke så mye. Men rommene var hyggelige så vi ventet til vi fikk beskjed om å komme tilbake.

Denne gangen var vi på et sånt møterom men vi fikk ting å drikke og jeg ba om jordbærbrus. Og så fikk jeg et sugerør også, selv om han nesten så ut som Corwin en stund da jeg ba om det. Han spurte hva vi ville og jeg hadde lyst til å be om sjokolade også, men så sa Lucius at han ville at alt skulle bli i orden igjen og det hørtes jo ok ut det også så jeg sa ikke noe om den sjokoladen.

Morfeus sa at den juvelen var en del av ham. Noen hadde gjort han en tjeneste en gang og så hadde de fått juvelen som takk. Det var vel Random for han er vanligvis grei og vil hjelpe folk. Så hadde de laget sitt eget univers eller noe. Det der var litt vanskelig å få skjønne, men han Morfeus-fyren hadde visst dødd en gang akkurat sånn som Lucius og da hadde de to universene smeltet sammen.

Han så ihvertfall bedre ut nå.

Og så fortalte han at det var noen av dem som het ting på D. Ganske mange av dem faktisk og han het Dream i tillegg til Morfeus og så var det i tillegg Destiny, Despair, Desire, Death, Delirium og Destruction men ingen som het noe noe virkelig kult som Design eller Douglas eller noe. Egentlig var det litt kjedelig å høre på han, men så sa han at vi også het ting på D og var noe som het aspekter. Men jeg het jo Sean og det bynner jo på Sj så det kunne ikke stemme så jeg blåste bobler i steden. Morfeus så på meg igjen og var nesten Corwin og så ble han litt rar og spurte om jeg ventet på noen. Og så sa jeg Seanbert og han sa at det ihvertfall var noen ved porten og så kom Seanbert endelig.

Morfeus sa at det var to ting man kunne gjøre. Man kunne la det være bare et univers og se hva som skjedde men det var kanskje litt dumt for Amber og kanskje for oss hvis vi ble veldig sånn som de D'ene vi lignet på. Eller så kunne han lage to univers igjen men da måtte han ha hjelp av de andre i hans familie og det var ikke sikkert at de ville hjelpe oss. Så han skulle tenke på det og så var vi plutselig på rommene våre igjen. Og jeg tenkte at det var bra at mamma ikke kunne sånt for da hadde jeg vært på rommet hele tiden.

Så snakket vi litt sammen og lurte på hvem vi var av D'ene og at det sikkert hadde noe med de bildene vi hadde sett på møterommet hans. Jeg håpet jeg ikke var noe teit ihvertfall som Despair eller Desire for det hørtes ihvertfall ikke noe kult ut. Det ble litt kjedelig å høre på de andre til slutt og Seanbert sa at han hadde funnet en hemmelig gang så da gikk vi dit. Det var ganske kult for vi kom til et stort bibliotek og der var han fyren med gresskarhodet. Han tapetserte på flere bokhyller ferdig med bøker og alt mulig. Det så kjempetøft ut. Jeg snakket litt med han og han var ok, det var visst han som gjorde det meste av arbeidet her i slottet og sånn. Og så fortalte han meg veien til et kult akvarium der fiskene svømte rundt i lufta isteden for i vann.

På veien tilbake så jeg to sånne tittehull som jeg så inn i og da kunne man se inn i det møterommet vi hadde vært tidligere. Der satt Morfeus og fem andre, en fyr med sånn munkekappe og ei bok, ei dame som var kjempepen og hadde en ank, ei dame som ikke var noe pen i det hele tatt og klin naken og det var litt yucky, og en som jeg ikke så om var dame eller mann. Og så var det ei ung jente der og hun laget sommerfugler og de var pene. De kranglet litt om hva de skulle gjøre og om de skulle hjelpe oss eller ikke. Mamma ville sikkert sagt at de diskuterte, men jeg hørte at de kranglet og det var vel familien til han Morfeus.

Det ble kjedelig etter en stund så da gikk vi tilbake og spiste mat og bare ventet. Det tok en stund så fikk vi beskjed om å komme tilbake til møterommet og Morfeus var der. Han sa at de andre skulle hjelpe han slik at han kunne lage to univers, men det var en betingelse og det var at de fikk møte oss. Vi så litt på hverandre men så sa vi at det var ok, for vi var jo litt nysgjerrige og de hadde ikke sett så skumle ut syntes jeg.

Så da kom de inn og så på oss, og tok med seg en av oss hver for å snakke med oss, og hun som hadde laget sommerfugler kom til Seanbert og meg og sa at vi skulle bli med en tur. Hun het Delirium sa hun, og egentlig så visste jeg det fra før. Vi snakket masse og jeg fortalte at jeg ikke ville være gal og rar for folk bare lo, men så sa hun at vi ikke var gale. Det var bare det at vi så ting som andre ikke så. Seanbert for eksempel var usynlig for mange men han eksisterte jo for det, så da var vi ikke gale bare fordi vi så ham. Og egentlig så trengte man ikke å være så redd for hva andre mente hele tiden.

Jeg spurte om det var masse arbeid jeg måtte gjøre for han Dream-fyren hadde snakket om at det var mye ansvar og man måtte passe på arbeidet sitt og jeg er ikke så god til det. Dessuten visste jeg ikke hva arbeidet var en gang. Men hun sa at det ikke var så nøye, det var visst bare noe han sa så da trengte jeg ikke å tenke på det.

Det var kjempeok å snakke med henne og vi så på fine sommerfugler og farger sammen. Men tilslutt så måtte vi dra tilbake og de andre var der også, og alle så egentlig litt fornøyd ut bortsett fra Ray for han hadde ikke fått snakket med sin D. Destruction het han og ville ikke komme. Og så fortalte de hvem de hadde møtt, og Lucius hadde snakket med Dream, Konrad hadde møtt Despair og Tony hadde møtt Desire. Og Rob hadde snakket med hun pene dama som var Death så han var jo heldig. Men det hadde vært ok sa de andre og til og med Konrad så litt bedre ut nå.

Så da skulle vi gå og vi sto på hver vår side av porten og de andre sto på den andre siden og Dream hadde på seg ei elefantmaske uten ører og de gjorde noe, men ingenting skjedde. Så bynte Ray å gjøre sånne indiske ting igjen og han fikk mange armer og hele pakka. Så smalt det og vi falt rett nedover og ned mot jorda og det var kjempetøft for egentlig var vi i verdensrommet. Jeg laget vinger men det var ingenting å fly i så det gikk ikke så bra og de andre bare forsvant nedover. Men så fikk jeg heldigvis en trumf etterhvert og det var Lucius og han dro oss igjennom til Amber.

I Amber så var Random mer våken så vi fikk fortalt han hva som hadde skjedd og jeg tror han trodde på oss selv om det var en speisa historie. Ihvertfall fikk han juvelen tilbake fra Lucius og da så han glad ut. Vialle var blitt bedre, men Flora og Bleys hadde visst rømt så vi prøvde å trumfe Flora men hun var forvirret sa Lucius og da ventet vi heller på at de skulle oppdage at verden var normal igjen. Det var en god ide så vi ventet, og da kom Caine ut etterhvert. Han var normal igjen og han knelte for Random og sa at hans liv var i Randoms hender og det så ganske middelaldersk ut. Men Random sa bare at han skulle reise seg og vi var bare glad han ikke var vampyr fortsatt.

Og så lette vi i slottet og fant Corwin, han var hardt skadet og Lucius bynte å trumfe folk og han ga meg Fiona-trumfen i tilfelle jeg ville trumfe henne men jeg hadde ikke lyst. Kanskje hun var sånn som da hun dro og det ville jeg ikke. Men hun kom tilbake etter en dag eller noe sånt og da sa hun bare hei og at vi skulle snakke senere. Men det var bare tull for vi gjorde det ikke.

Men Random kalte inn til møte og vi fikk være der alle sammen. Og Random sa at på grunn av det som hadde skjedd var det ingen grunn til å holde oss utenfor lengre og det betyr vel at vi ikke trengte å tenke på eksamen lengre. Han sa ikke noe av det vi hadde fortalt ham, men snakket bare om at vi skulle bygge opp ting igjen. Så da fordelte vi oppgaver og jeg skulle være med i slottet og rydde der.

Senere så spurte jeg mamma hva hun hadde gjort for noe etter at hun hadde gått mønstreret men hun sa bare 'ting'. Og så lurte jeg på hvorfor hun hadde tatt med seg Flora men hun sa at jeg ikke skulle spørre så mye. Så det gjorde jeg ikke. Jeg tror hun var litt flau kanskje og det var vel de andre også for de ville ikke si noe om det som hadde skjedd.

Rob ble ihvertfall presentert, men Random sa at han ikke skulle bli tatt opp i familien helt ennå. Jeg tror han ville vente til Corwin hadde våknet ordentlig. Han var nå sammen med oss av og til og egentlig veldig hyggelig selv om han er Death på en måte. Det var masse å jobbe med, for mye av slottet måtte bygges på nytt og det samme gjaldt for byen og vi måtte få nye rom for de gamle var rast sammen. Jeg syntes synd på Lucius for dama hans døde under jordskjelvet fikk han høre og det var dumt for hun var grei selv om hun kledde seg rart og de passet sammen.

Egentlig så tenkte jeg at det var litt dumt at jeg ikke måtte på skolen lengre for hva skulle mamma og jeg snakke om nå? Jeg spurte Random om vi skulle fortelle foreldrene våre hva som hadde skjedd, men han trodde det ville ødelegge illusjonene dems, og jeg lurte på hvorfor det for mamma tror jeg er gal allerede. Men så sa Random at det var forskjell på gal og gal og det har han jo rett i så jeg sa ingenting til mamma for hun hadde nok bare blitt lei seg.

Men nå er det nå, og det er ganske gøy å jobbe med å rydde og bygge opp slottet og planlegge hemmelige ganger med Seanbert og sånt så jeg orker ikke å tenke så mye på det. Jeg later ikke som om Seanbert ikke eksisterer heller lengre. Jeg tenkte at hvis de andre ikke liker det så er det synd på dem og de sier egentlig ikke noe på det og da er det vel ok og vi skal kanskje få et nytt rom der han kan ha seng også.

Og jeg får fortsatt komme på besøk til Vialle og Random og det er noe av det beste jeg vet, men det er egentlig ikke mer å fortelle nå så nå slutter jeg.

 - Sean